Lørdag som var, sto Olav Sanness Vika og jeg på stand på Tønsberg Torg. Valgkampen har startet! Det er hyggelig å stå på stand og prate med folk. Det er som alltid mange som ikke tar i mot løpeseddelen, men mange kommer også bortom og vil diskutere og ytre en mening. Det er en måte å få greie på hva folk er opptatt av.
Nå blir det stand minst hver lørdag fram til valget! Søndag gikk jeg tur og deltre ut løpesedler i postkassene i midtbyen, Haugar og Sørbyen! Det er også hyggelig og praktisk politisk arbeid, i hvertfall når sola skinner!
30 juli 2007
26 juli 2007
Ikke flere, men sikrere veier
En politisk kommentar skrevet til distriktets store avis:
Ikke flere, men sikrere veier
Av Lars Egeland, ordførerkandidat for SV i Tønsberg
I et intervju med Tønsbergs Blad sier jeg at det ikke er så galt at vi må kjøre mer sakte fordi det er huller i veien. Det betyr ikke at jeg mener at veiene skal forfalle. Tvert i mot: Veiene må tas vare på for å verne liv og helse. Det er viktigere enn å gi folk muligheten til å kjøre fortere og mer.
Skal vi klare å kutte klimagassutslippene, må vi blant annet redusere biltrafikken. Hvordan vi skal få det til, er viktigere enn å diskutere hvilke nye veier som bør bygges. Den rød-grønne regjeringa har levert samferdselsbudsjett med rekordbevilgninger til vei i Vestfold. Framfor å kreve enda mer penger, bør vi se på hvordan pengene brukes.
I Vestfold har SV gjennom mange år pekt på behovet for bedre vedlikehold av fylkesveiene. Vedlikeholdet er blitt ofret til fordel for bygging av ny E-18 som også har skjøvet ut viktige veitiltak som for eksempel ville ha bedret sikkerheten for de myke trafikkantene.
I Tønsberg har SV stadig foreslått tiltak for å fremme trafikksikkerheten. Det gjelder forslag om reguleringer av gatenettet og om opprusting av sentrumsgater med for eksempel brostein. Brosteinen er miljøvennlig, slitesterk, og kan brukes som et middel for å hindre at biler kjører for fort der hvor de skal kjøre sakte. På fortauene må det selvsagt tilrettelegges for bevegelseshemmede. En opprusting av veinettet bør like mye dreie seg om bygging av sykkel og gangstier, som bare å bedre framkommeligheten for bilen. Fysiske hindringer i form av svinger, innsnevringer viser seg å være nødvendige tiltak for å bedre sikkerheten både for fotgjengere og bilister.
SVs mål er ikke mest mulig asfalt, men sikre veier som tar deg fram dit du skal.
Ikke flere, men sikrere veier
Av Lars Egeland, ordførerkandidat for SV i Tønsberg
I et intervju med Tønsbergs Blad sier jeg at det ikke er så galt at vi må kjøre mer sakte fordi det er huller i veien. Det betyr ikke at jeg mener at veiene skal forfalle. Tvert i mot: Veiene må tas vare på for å verne liv og helse. Det er viktigere enn å gi folk muligheten til å kjøre fortere og mer.
Skal vi klare å kutte klimagassutslippene, må vi blant annet redusere biltrafikken. Hvordan vi skal få det til, er viktigere enn å diskutere hvilke nye veier som bør bygges. Den rød-grønne regjeringa har levert samferdselsbudsjett med rekordbevilgninger til vei i Vestfold. Framfor å kreve enda mer penger, bør vi se på hvordan pengene brukes.
I Vestfold har SV gjennom mange år pekt på behovet for bedre vedlikehold av fylkesveiene. Vedlikeholdet er blitt ofret til fordel for bygging av ny E-18 som også har skjøvet ut viktige veitiltak som for eksempel ville ha bedret sikkerheten for de myke trafikkantene.
I Tønsberg har SV stadig foreslått tiltak for å fremme trafikksikkerheten. Det gjelder forslag om reguleringer av gatenettet og om opprusting av sentrumsgater med for eksempel brostein. Brosteinen er miljøvennlig, slitesterk, og kan brukes som et middel for å hindre at biler kjører for fort der hvor de skal kjøre sakte. På fortauene må det selvsagt tilrettelegges for bevegelseshemmede. En opprusting av veinettet bør like mye dreie seg om bygging av sykkel og gangstier, som bare å bedre framkommeligheten for bilen. Fysiske hindringer i form av svinger, innsnevringer viser seg å være nødvendige tiltak for å bedre sikkerheten både for fotgjengere og bilister.
SVs mål er ikke mest mulig asfalt, men sikre veier som tar deg fram dit du skal.
Støperiet, nok en kulturhusflopp?
Bystyret har vedtatt at kommunen skal kjøpe Støperiet. Det er bra, men det er ikke nok. Bankettsalen på Klubben ble bygd med penger fra kommunen. Oseberg får hvert år millioner i subsidier. I begge tilfellene har det vist seg at samarbeidet mellom frivillig kulturliv og kommersielle hoteller ikke er lett. I praksis er det slik at kulturlivet i Tønsberg får leie på Oseberg bare når hotellet sjøl ikke trenger salen. Politikerne må ta lærdom av denne skandalen! Vi mangler ikke bare lokaler, men hjelp til å lage innhold til lokalene. Kulturlivet trenger noen som kan gi service, samordne og være behjelpelig på kulturlivets egne premisser.
SV foreslo derfor i bystyret at Støperiet må drives av kommunen, slik vi for eksempel gjør med idrettshaller. Forslaget ble støtta av kulturorganisasjonene, men ikke av de andre partiene. Nå håper vi at kultur kan bli et så viktig tema i valgkampen at flere partier vil støtte forslaget.
SV ønsker å styrke kulturpolitikken og kommunal service overfor frivillig kulturliv. Et av tiltakene vi foreslår er å gjenopprette et kommunalt kulturkontor ledet av en egen kultursjef.
Lars Egeland, ordførerkandidat for SV, Kaja Vintervold, 2. kandidat
SV foreslo derfor i bystyret at Støperiet må drives av kommunen, slik vi for eksempel gjør med idrettshaller. Forslaget ble støtta av kulturorganisasjonene, men ikke av de andre partiene. Nå håper vi at kultur kan bli et så viktig tema i valgkampen at flere partier vil støtte forslaget.
SV ønsker å styrke kulturpolitikken og kommunal service overfor frivillig kulturliv. Et av tiltakene vi foreslår er å gjenopprette et kommunalt kulturkontor ledet av en egen kultursjef.
Lars Egeland, ordførerkandidat for SV, Kaja Vintervold, 2. kandidat
Veiproblemet i Tønsberg er overdrevent
I sommerens agurktid har Tønsbergs Blad skrevet om den dårlige tilstanden på veiene i fylket. I den anledning har avisa slått stort opp et intervju med meg. SV mener jo at veiproblemene er overdrevne og at vi skal legge til rette for at det skal kjøres mindre bil, ikke mer. Da trenger vi ikke først og fremst bedre veier, men sikrere veier. her er oppslaget i TB:
http://www.tb.no/article/20070723/NYHETER/707230009
http://www.tb.no/article/20070723/NYHETER/707230009
Forbrenningsanlegg i Tønsberg
Rundt Slagentangen er naboene engasjert i kamp mot et planlagt forbrenningsanlegg. Nedafor følger et innlegg som Andreas Wohl og jeg hadde i Tønsbergs Blad om saken:
Andreas Wohl
medlem for SV i Det faste utvalg for plansaker (bygningsrådet) i Tønsberg, bystyrekandidat
Lars Egeland
gruppeleder for SV
SV er kritisk til planene om etablering av forbrenningsanlegg for avfall på Slagentangen. Vi vil be om ytterligere utredning og vi vil stille strenge krav for en eventuell etablering.Når saken kommer opp i FUP over sommeren, vil SV kreve at det blir utredet en alternativ plassering av anlegget i tråd med kravene fra aksjonsgruppa mot forbrenningsanlegget. Dette er et anlegg som må vurderes i regional sammenheng, men det kan være interessant å få vurdert konsekvensene av en plassering for eksempel i forbindelse med eksisterende industri på Ås.
For SV er det viktig å øke materialgjenvinningen av avfallet. Det er langt mer miljøvennlig å gjenvinne avfallet enn å forbrenne det selv om energien utnyttes. Tønsberg har i dag kildesortering av glass, metall, papir og matavfall. Dessverre er det slik at bortimot halvparten av avfallet i dag består av avfall som skulle vært sortert ut. Kildesorteringen må derfor forbedres, samtidig som vi vil innføre sortering av plastavfall. Da vil det bli lite restavfall igjen til forbrenning.
Søppelhandtering er en viktig samfunnsoppgave. SV har kjempet for at fyllplassen skulle være kommunalt eid. For oss er det derfor en forutsetning at også et eventuelt avfallsforbrenningsanlegg skal være offentlig eid. Vi skjønner at det er stor skepsis knyttet til at et kommersielt selskap vil kunne søke om å utvide konsesjonen straks anlegget er på plass, at man ikke har maktmidler å ta i bruk ved for eksempel luktproblemer.
Offentlig eie er ingen garanti mot slike problemer, men vil gjøre at befolkningen har politikere som kan stilles til ansvar. Da kan befolkningen ved valg stille begrensninger for driften av avfallsforbrenningsanlegget. I tillegg er det viktig å ha en langt mer kritisk holdning fra både kommunal administrasjon og fra Fylkesmannen. Det skal ikke legges skjul på at vi er skeptiske til selskapet som står bak planene, og som har det vi oppfatter som en brokete fortid.Det er søkt om konsesjon for utslipp av tungmetaller, inkludert kvikksølv.
SV vil sette spørsmålstegn ved helsekonsekvensene av slike utslipp. Det må være et viktig moment ved vurderingen av alternativ plassering. Andre problemer som for eksempel økt trafikk, må også vurderes, men kan muligens kompenseres ved å stille krav om forbedring av Åsgårdstrandveien og bygging av sykkelsti langs veien inn til anlegget.
Andreas Wohl
medlem for SV i Det faste utvalg for plansaker (bygningsrådet) i Tønsberg, bystyrekandidat
Lars Egeland
gruppeleder for SV
SV er kritisk til planene om etablering av forbrenningsanlegg for avfall på Slagentangen. Vi vil be om ytterligere utredning og vi vil stille strenge krav for en eventuell etablering.Når saken kommer opp i FUP over sommeren, vil SV kreve at det blir utredet en alternativ plassering av anlegget i tråd med kravene fra aksjonsgruppa mot forbrenningsanlegget. Dette er et anlegg som må vurderes i regional sammenheng, men det kan være interessant å få vurdert konsekvensene av en plassering for eksempel i forbindelse med eksisterende industri på Ås.
For SV er det viktig å øke materialgjenvinningen av avfallet. Det er langt mer miljøvennlig å gjenvinne avfallet enn å forbrenne det selv om energien utnyttes. Tønsberg har i dag kildesortering av glass, metall, papir og matavfall. Dessverre er det slik at bortimot halvparten av avfallet i dag består av avfall som skulle vært sortert ut. Kildesorteringen må derfor forbedres, samtidig som vi vil innføre sortering av plastavfall. Da vil det bli lite restavfall igjen til forbrenning.
Søppelhandtering er en viktig samfunnsoppgave. SV har kjempet for at fyllplassen skulle være kommunalt eid. For oss er det derfor en forutsetning at også et eventuelt avfallsforbrenningsanlegg skal være offentlig eid. Vi skjønner at det er stor skepsis knyttet til at et kommersielt selskap vil kunne søke om å utvide konsesjonen straks anlegget er på plass, at man ikke har maktmidler å ta i bruk ved for eksempel luktproblemer.
Offentlig eie er ingen garanti mot slike problemer, men vil gjøre at befolkningen har politikere som kan stilles til ansvar. Da kan befolkningen ved valg stille begrensninger for driften av avfallsforbrenningsanlegget. I tillegg er det viktig å ha en langt mer kritisk holdning fra både kommunal administrasjon og fra Fylkesmannen. Det skal ikke legges skjul på at vi er skeptiske til selskapet som står bak planene, og som har det vi oppfatter som en brokete fortid.Det er søkt om konsesjon for utslipp av tungmetaller, inkludert kvikksølv.
SV vil sette spørsmålstegn ved helsekonsekvensene av slike utslipp. Det må være et viktig moment ved vurderingen av alternativ plassering. Andre problemer som for eksempel økt trafikk, må også vurderes, men kan muligens kompenseres ved å stille krav om forbedring av Åsgårdstrandveien og bygging av sykkelsti langs veien inn til anlegget.
Tidlig innsats for livslang læring
Nedafor følger et innlegg som Birgit Eggen og jeg har hatt i Tønsbergs Blad 6. juli:
Birgit Eggen
Fjerdekandidat for SV i Tønsberg, medlem i Utvalg for Oppvekst
Lars Egeland
Ordførerkandidat for SV
Tidlig innsats i barnehage og skole er oppskriften på å hindre at vi får skoletapere. Dette er hovedbudskapet i stortingsmeldinga "- og ingen som sto igjen og hang" som kunnskapsminister Øystein Djupedal la fram før jul. Nå vil SV i Tønsberg gjøre dette om til praktisk politikk. Vi bruker altfor mange ressurser på å forsøke å reparere skader, mener Djupedal. Hovedinnsatsen når det gjelder spesialpedagogikk i Norge, brukes på ungdomstrinnet. Men det er i barnehage og de første årene på skolen at vi kan forhindre mye av det vi må reparere i ungdomstrinnet. Det betyr for eksempel at barn som ikke lærer å lese de to første skoleårene, skal få massiv hjelp i stedet for at vi slår oss til ro med at "det nok kommer av seg sjøl". For altfor ofte gjør det ikke det.
For SV er det viktig at tiltak settes i gang så raskt og intenst som mulig etter at problemer og utfordringer er oppdaget. Vi trenger en systematisk kartlegging av førskolebarnas språkutvikling. De som har vansker må få stimuleringstiltak, både i- og utenfor barnehage, for å bedre språket. Støttetiltak for elever med problemer må prioriteres i de første trinnene av barneskolen i stedet for i de siste. Rådgivningstjenesten i grunnskolen må omorganiseres for å sikre gode utdanningsvalg og gjennom det redusert frafall fra videregående opplæring.Alle elever skal få nødvendige grunnleggende ferdigheter. Men her svikter systemet i dag. Vi ser en klar sammenheng fra barn som sliter med mangelfull språkutvikling allerede i førskolealder til dem som dropper ut av videregående. Skolen viderefører og til dels forsterker allerede eksisterende forskjeller, i stedet for å utjevne ulikhet. Dette må vi endre.
Kvalitet i skolen har vært en hovedsak for SV i Tønsberg i mange år: Vi har kjempet mot reduksjon i antallet ansatte, vi har slåss for læremidler og gode lokaler. Vi har ment at det ikke er noen motsetning mellom at barna skal lære sosiale ferdigheter og faglig kunnskap. Vi har slåss for fellesskolen som et alternativ til privatskolene. Nettopp fordi vi er så sterke forkjempere for den offentlige skolen må vi også ta affære når vi ser at skolen ikke er god nok. Det er et faktum at skolen fortsatt reproduserer ulikheter. Det er 80 ganger så stor sjanse for at du blir lege hvis faren din er lege, enn hvis faren din bare har grunnskoleutdanning. Tidlig innstas for å forhindre skoletapere, er et tiltak mot sosial ulikhet. SV har tatt dette spørsmålet opp i Utvalg for Oppvekst som vedtok at det skal lages en rapport til utvalget om hvordan vi i Tønsberg kan følge opp intensjonene og forslagene i stortingsmeldinga.
04 juli 2007
Nå tar jeg ferie
Det har regna jevnt og trutt i gamlelandet, jeg tar nå ferie og setter kursen sørover. Bloggen og jeg er tilbake mot slutten av juli! Ha en god sommer alle sammen!
Aksjon for Friluftsloven!
Torsdag 28. juni var det 50 år siden Friluftsloven trådte i kraft. Det er i Friluftsloven at allmennhetens rettigheter - allemannsretten - er slått fast. I denne loven står det at vi har rett til å gå tur i utmark, telte, plukke bær og sopp.
SV markerte Friluftslovens jubileum med stand på Tønsberg Torg, vi tok oss til rette som strandbaroner - med grill, partytelt og liggestoler. Fra venste: randi Floberg, Anette Viken og Seelan Anthonypillai.
28 juni 2007
SV klager til Fylkesmannen på ulovlige gjerder på Husøy
Olav Sanness Vika og jeg har sendt klage på ulovlige oppsatte gjerder på Husøy, - gjerder som flertallet i Tønsberg bystyre ikke ønsker å fjerne:
Fra Tønsberg SVs bystyregruppe
v. Olav Sanness Vika og Lars Egeland
Til
Fylkesmannen i Vestfold
28.7.07
Anmeldelse for brudd på Friluftslovens bestemmelser om sjikanøse stengsler
Vi vil klage på brudd på Friluftsloven fra eierne av Gårdsnummer 159 bruksnummer 112 og 113 på Husøy. Eierne er Peggy Arntzen, Ringbakken 10, Husøy, Einar G. Haave, Ringbakken 8, Husøy og Randi Gåsholt, Ringbakken 12, Husøy.
De har satt opp gjerder som vi mener bryter Friluftslovens paragraf 13 der det er et forbud mot stengsler som vanskeliggjør allmennhetens ferdsel. Stengselen gjelder ulovlige gjerder og ulovlige privatisering ved at det er satt ut hagemøbler for å gi inntrykk av at det kan være snakk om innmark:
§ 13. (Sjikanøse stengsler og uheimlete forbudskilt.)
Eier eller bruker av grunn må ikke ved stengsel eller på annen måte vanskeliggjøre den ferdsel som er tillatt i denne lov, med mindre det tjener hans berettigete interesser og ikke er til utilbørlig fortrengsel for almenhetens ferdsel.
Uten særskilt heimel må ingen sette opp skilt eller på annen måte kunngjøre at det er forbudt å ferdes eller bade på område hvor det er adgang til det etter denne lov.
Stengsel, skilt eller kunngjøring som er i strid med denne paragraf, kan kreves fjernet etter § 40.
Saken har vært behandlet av Tønsberg kommune. Administrasjonen deler vårt synspunkt om at det her åpenbart er snakk om utmark og at det er ulovlig oppsatte stengsler. Området det er snakk om ligger langt fra eiernes hus, slik at det ikke kan være snakk om at området inngår i hustomt. Friluftslovens paragraf 9 om opphold i utmark som ikke må skje for nære hus, kan ikke gjelde.
Ved behandling av saken i Tønsberg bystyre vedtok flertallet imidlertid at de ulovlige stengslene kan stå. Bystyret kan ikke se bort fra Friluftsloven sjøl om et flertall måtte være uenig i den. Vi mener at Bystyret med sitt vedtak ikke følger opp sin plikter slik de framgår av Friluftslovens paragraf 22:
§ 22. (Friluftslivsorganenes arbeidsoppgaver)
De enkelte organer etter § 21 skal utføre de oppgaver som direkte er tillagt dem etter loven, og har ellers et generelt ansvar for å fremme almenhetens friluftsinteresser.
Kommunen, fylkeskommunen og fylkesmannen skal arbeide for å fremme friluftsformål innen sitt område. Kommunen og fylkeskommunen har rett til å opptre, klage og i tilfelle reise søksmål for å ivareta almenhetens interesser i alle saker av interesse for friluftslivet. Fylkesmannen kan opptre, klage og i tilfelle på vegne av staten reise søksmål for å ivareta almenhetens interesser i alle saker av interesse for friluftslivet.
Vi vil be om at Fylkesmannen opphever vedtaket i Tønsberg Bystyre og pålegger at de sjikanøse stengslene blir fjernet etter paragraf 40 i Friluftsloven.
Lars Egeland Olav Sanness Vika
Sign. Sign.
Fra Tønsberg SVs bystyregruppe
v. Olav Sanness Vika og Lars Egeland
Til
Fylkesmannen i Vestfold
28.7.07
Anmeldelse for brudd på Friluftslovens bestemmelser om sjikanøse stengsler
Vi vil klage på brudd på Friluftsloven fra eierne av Gårdsnummer 159 bruksnummer 112 og 113 på Husøy. Eierne er Peggy Arntzen, Ringbakken 10, Husøy, Einar G. Haave, Ringbakken 8, Husøy og Randi Gåsholt, Ringbakken 12, Husøy.
De har satt opp gjerder som vi mener bryter Friluftslovens paragraf 13 der det er et forbud mot stengsler som vanskeliggjør allmennhetens ferdsel. Stengselen gjelder ulovlige gjerder og ulovlige privatisering ved at det er satt ut hagemøbler for å gi inntrykk av at det kan være snakk om innmark:
§ 13. (Sjikanøse stengsler og uheimlete forbudskilt.)
Eier eller bruker av grunn må ikke ved stengsel eller på annen måte vanskeliggjøre den ferdsel som er tillatt i denne lov, med mindre det tjener hans berettigete interesser og ikke er til utilbørlig fortrengsel for almenhetens ferdsel.
Uten særskilt heimel må ingen sette opp skilt eller på annen måte kunngjøre at det er forbudt å ferdes eller bade på område hvor det er adgang til det etter denne lov.
Stengsel, skilt eller kunngjøring som er i strid med denne paragraf, kan kreves fjernet etter § 40.
Saken har vært behandlet av Tønsberg kommune. Administrasjonen deler vårt synspunkt om at det her åpenbart er snakk om utmark og at det er ulovlig oppsatte stengsler. Området det er snakk om ligger langt fra eiernes hus, slik at det ikke kan være snakk om at området inngår i hustomt. Friluftslovens paragraf 9 om opphold i utmark som ikke må skje for nære hus, kan ikke gjelde.
Ved behandling av saken i Tønsberg bystyre vedtok flertallet imidlertid at de ulovlige stengslene kan stå. Bystyret kan ikke se bort fra Friluftsloven sjøl om et flertall måtte være uenig i den. Vi mener at Bystyret med sitt vedtak ikke følger opp sin plikter slik de framgår av Friluftslovens paragraf 22:
§ 22. (Friluftslivsorganenes arbeidsoppgaver)
De enkelte organer etter § 21 skal utføre de oppgaver som direkte er tillagt dem etter loven, og har ellers et generelt ansvar for å fremme almenhetens friluftsinteresser.
Kommunen, fylkeskommunen og fylkesmannen skal arbeide for å fremme friluftsformål innen sitt område. Kommunen og fylkeskommunen har rett til å opptre, klage og i tilfelle reise søksmål for å ivareta almenhetens interesser i alle saker av interesse for friluftslivet. Fylkesmannen kan opptre, klage og i tilfelle på vegne av staten reise søksmål for å ivareta almenhetens interesser i alle saker av interesse for friluftslivet.
Vi vil be om at Fylkesmannen opphever vedtaket i Tønsberg Bystyre og pålegger at de sjikanøse stengslene blir fjernet etter paragraf 40 i Friluftsloven.
Lars Egeland Olav Sanness Vika
Sign. Sign.
26 juni 2007
Friluftsloven 50 år
28. juni er det 50 år siden Friluftsloven trådte i kraft. SV markerer det i Tønsberg med stand på Tønsberg Torg kl. 16-18.
Det er FRiluftsloven som regulerer allmennhetens rettigheter i utmark. Friluftsloven gjorde at en rekke gjerder ble ulovlige - i loven kalles de sjikanøse stengsler. Selv om mange gjerder har stått fra før friluftsloven, betyr det at de er like ulovlige nå som da loven ble vedtatt.
Det er FRiluftsloven som regulerer allmennhetens rettigheter i utmark. Friluftsloven gjorde at en rekke gjerder ble ulovlige - i loven kalles de sjikanøse stengsler. Selv om mange gjerder har stått fra før friluftsloven, betyr det at de er like ulovlige nå som da loven ble vedtatt.
25 juni 2007
Lære av Bremen
I Bremen har man satset på alternativer til privatbilen. Målet er å skape en reinere by med mindre bilbruk og mindre CO2-utslipp. Det er Naturvernforbundets blad Natur & Miljø som forteller dette i sitt siste nummer.
Sjøl om Bremen er en mye større by enn Tønsberg, er det ting vi kan lære. Bare 41 % av persontransporten i Bremen foregår med personbil. I Tønsberg er personbilen andel over dobbelt så stor, til tross for at de fleste turene er innen et par kilometer. Bremen har en kollektivandel på 17 %, mot under 4 i Tønsberg.
Bremen har satset på alternativer til bilen. Blant annet tilbyr de en ordning med såkalte mobilpunkter. Der møtes trikk, buss og taxi. I tillegg er det sykkelparkering. På mobilpunktet kan du også hente deg en bil hvis du er med i Bremens bildelingsordning. Da garanteres du tilgang til bil når du trenger det, for eksempel til store handleturer eller turer ut av byen. I Bremen har man klart å gjøre det attraktivt og rimelig å la være å bruke bilen.
Bremens hovedproblem er det samme som i Tønsberg: Selv om folk som bor sentralt reiser kortere enn folk som bor for eksempel i indre Vestfold, så deltar de på flere aktiviteter pr dag enn folk ute i regionene. Derfor er det viktig at aktivitetene foregår i nærheten av der folk bor, eller i hvert fall slik at man kan reise dit på en rask og effektiv måte, uten å måtte bruke bil. Det er mulig hvis det finnes politisk vilje til å satse på noe annet enn personbilen.
Lars Egeland
Ordførerkandidat for SV i Tønsberg
Sjøl om Bremen er en mye større by enn Tønsberg, er det ting vi kan lære. Bare 41 % av persontransporten i Bremen foregår med personbil. I Tønsberg er personbilen andel over dobbelt så stor, til tross for at de fleste turene er innen et par kilometer. Bremen har en kollektivandel på 17 %, mot under 4 i Tønsberg.
Bremen har satset på alternativer til bilen. Blant annet tilbyr de en ordning med såkalte mobilpunkter. Der møtes trikk, buss og taxi. I tillegg er det sykkelparkering. På mobilpunktet kan du også hente deg en bil hvis du er med i Bremens bildelingsordning. Da garanteres du tilgang til bil når du trenger det, for eksempel til store handleturer eller turer ut av byen. I Bremen har man klart å gjøre det attraktivt og rimelig å la være å bruke bilen.
Bremens hovedproblem er det samme som i Tønsberg: Selv om folk som bor sentralt reiser kortere enn folk som bor for eksempel i indre Vestfold, så deltar de på flere aktiviteter pr dag enn folk ute i regionene. Derfor er det viktig at aktivitetene foregår i nærheten av der folk bor, eller i hvert fall slik at man kan reise dit på en rask og effektiv måte, uten å måtte bruke bil. Det er mulig hvis det finnes politisk vilje til å satse på noe annet enn personbilen.
Lars Egeland
Ordførerkandidat for SV i Tønsberg
21 juni 2007
Flertall for SV-forslag om å redusre klimautslipp fra transport
I går var det bystyremøte som varte til klokka halv ett natt. For meg var det en dag hvor jeg ikke dro på jobb i Oslo, men hadde møter på løpende bånd i Tønsberg. Vi hadde som vanlig en rekke forslag i bystyret - de fleste falt. Men det er grunn til å trekke fram et forslag som vi fikk vedtatt, nemlig at det videre arbeidet med hovedveisystem i Tønsberg skal ha som formål at de samla klimagassutslippene fra transportsektoren, skal reduseres.
FrPs Bent Moldvær var forargra over at vi kunne foreslå noe slikt uten å foreslå hvordan det skulle gjøres. Det sto imidlertid ikke på dagsordenen, men SV har jo nettopp ivret for å få til en debatt om veitiltak. Vi foreslo derfor styraks at bystyret skulle diskutere tiltak for å redusere klimagassutslippene i neste bystyremøte, som er kun få dager før valget i september. Det fikk støtte fra bl.a. Arbeiderpartiet. Men både Fr>P og Høyre stemte i mot. Det var jo litt morsomt at også Tønsberglista som ble grunnlagt på veisaken, ikke ville benytte denne siste anledningen til å diskutere veisaken i bystyret i denne perioden.
FrPs Bent Moldvær var forargra over at vi kunne foreslå noe slikt uten å foreslå hvordan det skulle gjøres. Det sto imidlertid ikke på dagsordenen, men SV har jo nettopp ivret for å få til en debatt om veitiltak. Vi foreslo derfor styraks at bystyret skulle diskutere tiltak for å redusere klimagassutslippene i neste bystyremøte, som er kun få dager før valget i september. Det fikk støtte fra bl.a. Arbeiderpartiet. Men både Fr>P og Høyre stemte i mot. Det var jo litt morsomt at også Tønsberglista som ble grunnlagt på veisaken, ikke ville benytte denne siste anledningen til å diskutere veisaken i bystyret i denne perioden.
19 juni 2007
Støperiet som kulturhus
Det ser ut som det er flertall i bystyret for å kjøpe Støperiet, men vil det bli et ordentlig kulturhus slik byen trenger? Det betyr et kulturhus drevet av kommunen. Det ønsker kulturorganisasjonene. Men FrP og H vil gi bort et kulturhus "light" -et hus, men kulturorganisasjone må klare seg sjøl. Da kan Støperiet bli en ny Oseberg-skandale.
18 juni 2007
Badevann i Byfjorden
Det har blitt diskusjon om det planlagte badeanlegget i Nordbyen som lar vente på seg. Arve Howlid og jeg skreiv innlegget nedafor til Tønsbergs Blad:
SV vil kaste bort kommunens penger når partiet vil gjøre Byfjorden og Vestfjorden så rein at en kan bade der. Dette skriver høyre-politiker Per Marstad i avisa. I 30 år er det tatt vannprøver i Byfjorden, skriver Marstad som tydeligvis synes at FRP-Olsen burde ha vært like klar som han selv er:Badestrand i Byfjorden er noe tull! Men husk: Vi snakker ikke bare om badestrand i Byfjorden, men om badevannskvaliteten i hele fjordområdet vest for bysentrum, dvs. også Kaldnes, Ramberg, Smørberg.
Hva vil SV gjøre? Vi vil jobbe både med kloakklekkasjene i byen og med å redusere utslippene fra Aulie-elva.
Vi vil stoppe lekkasjene fra kloakksystemet som oppstår ved heftige regnskyll. Det kan gjøres ved å hindre at regnvannet kommer til kloakken.Det kan vi gjøre ved for eksempel å samle regnvannet i tønner under takrennene. Etterpå kan vannet brukes til hagevanning. I tillegg kan vi sørge for at mer av regnvannet kan tas opp i bakken. Det betyr at vi må erstatte asfalt med brostein og heller som lar vannet slippe ned i grunnen, i stedet for å renne til kloakken. Brostein eller heller behøver ikke å gjøre det vanskelig framkommelig for funksjonshemmede. Som et eksempel kan nevnes at alle Lidl-butikker i Europa har hellelagte parkeringsplasser.P-plassen skal nemlig være vannrett så det lett går an å trille handlevogna til bilen. Hvis p-plassen da er asfaltert, blir det stående vann på den ved regn. Derfor hellelegges den for at vannet skal slippe ned mellom hellene.Et tredje tiltak er selvfølgelig at vi må separere kloakken, dvs skille regnvann og vanlig kloakk. Det er et arbeid som kan koste mye, men som kan påbegynnes gradvis ved utskifting hver gang man fornyer kloakkrør, graver i gatene likevel osv.
Når det er funnet koliforme bakterier i Jordfallbukta, så kommer de fra kloakken eller fra gjestehavna. Koliforme bakterier lever ikke så lenge at de kan komme hele veien fra Aulie-elva. Men Aulie-elva fører med seg mye biologisk materiale som bidrar til forurensning. Dette vil SV-ere i våre nabokommuner, gripe fatt i. Vi må få en oversikt over hvordan vi kan stoppe kloakkutslipp til elva. Beplantning langs elva i stedet for gjødslede åkre, kan også bidra til mindre avrenning. Her er mye mulig også med små økonomiske ressurser.
Marstad mener tydeligvis at Aulieelva, Byfjorden og Vestfjorden er fortapt.Det mener ikke SV. For noen år siden sa mange at Akerselva var fortapt, nå er den blitt en perle gjennom Oslo. Men det krever at det blir slutt på bare å prate. På den måten har Marstad rett: Det blir ikke reinere vann av at Olsen lover å ta vannprøver.
Lars Egeland, ordførerkandidat for SV
Arve Howlid, 5. kandidat for SV og medlem av utvalg for miljøvern og kommunalteknikk
SV vil kaste bort kommunens penger når partiet vil gjøre Byfjorden og Vestfjorden så rein at en kan bade der. Dette skriver høyre-politiker Per Marstad i avisa. I 30 år er det tatt vannprøver i Byfjorden, skriver Marstad som tydeligvis synes at FRP-Olsen burde ha vært like klar som han selv er:Badestrand i Byfjorden er noe tull! Men husk: Vi snakker ikke bare om badestrand i Byfjorden, men om badevannskvaliteten i hele fjordområdet vest for bysentrum, dvs. også Kaldnes, Ramberg, Smørberg.
Hva vil SV gjøre? Vi vil jobbe både med kloakklekkasjene i byen og med å redusere utslippene fra Aulie-elva.
Vi vil stoppe lekkasjene fra kloakksystemet som oppstår ved heftige regnskyll. Det kan gjøres ved å hindre at regnvannet kommer til kloakken.Det kan vi gjøre ved for eksempel å samle regnvannet i tønner under takrennene. Etterpå kan vannet brukes til hagevanning. I tillegg kan vi sørge for at mer av regnvannet kan tas opp i bakken. Det betyr at vi må erstatte asfalt med brostein og heller som lar vannet slippe ned i grunnen, i stedet for å renne til kloakken. Brostein eller heller behøver ikke å gjøre det vanskelig framkommelig for funksjonshemmede. Som et eksempel kan nevnes at alle Lidl-butikker i Europa har hellelagte parkeringsplasser.P-plassen skal nemlig være vannrett så det lett går an å trille handlevogna til bilen. Hvis p-plassen da er asfaltert, blir det stående vann på den ved regn. Derfor hellelegges den for at vannet skal slippe ned mellom hellene.Et tredje tiltak er selvfølgelig at vi må separere kloakken, dvs skille regnvann og vanlig kloakk. Det er et arbeid som kan koste mye, men som kan påbegynnes gradvis ved utskifting hver gang man fornyer kloakkrør, graver i gatene likevel osv.
Når det er funnet koliforme bakterier i Jordfallbukta, så kommer de fra kloakken eller fra gjestehavna. Koliforme bakterier lever ikke så lenge at de kan komme hele veien fra Aulie-elva. Men Aulie-elva fører med seg mye biologisk materiale som bidrar til forurensning. Dette vil SV-ere i våre nabokommuner, gripe fatt i. Vi må få en oversikt over hvordan vi kan stoppe kloakkutslipp til elva. Beplantning langs elva i stedet for gjødslede åkre, kan også bidra til mindre avrenning. Her er mye mulig også med små økonomiske ressurser.
Marstad mener tydeligvis at Aulieelva, Byfjorden og Vestfjorden er fortapt.Det mener ikke SV. For noen år siden sa mange at Akerselva var fortapt, nå er den blitt en perle gjennom Oslo. Men det krever at det blir slutt på bare å prate. På den måten har Marstad rett: Det blir ikke reinere vann av at Olsen lover å ta vannprøver.
Lars Egeland, ordførerkandidat for SV
Arve Howlid, 5. kandidat for SV og medlem av utvalg for miljøvern og kommunalteknikk
22 februar 2007
Ingen militær løsning mulig i Afghanistan
Nedenfor følger et innlegg som har stått på trykk i Vestfoldavisene. Det vakte diskusjon da det ble kjent at regjeringa sender 150 nye soldater til Afghansistan. SV vant imidlertid en viktig seier ved at soldatene skal være i Kabul og ikke i Sør-Afghansistan. Jeg deltok på SVs ekstraordinære landsstyremøte der saken ble diskutert. Innlegget var sendt før møtet, men står seg like godt etter. I dag - når dette sendes til bloggen - er jeg i Tyskland hvor hovedoppslaget i nyhetene er at det er regjeringskrise i Italia fordi de ikke trekker tilbake styrkene sine fra Afghanistan.
Av Lars Egeland, Vestfold SVs fylkesstyre.
Afghanistan er et land der hver 10. kvinne dør i barsel. Det er et land som bare har et eksportprodukt: Heroin. Det er et land som er herjet av tiår med krig. Det er nå langt flere enn SV som mener at Afghanistans problemer ikke kan løses militært, men bare gjennom sosial utvikling.
Afghanistan-saken handler ikke om SVs NATO-motstand . SV har aldri trodd på at krig fører til varige løsninger, så heller ikke nå i Afghanistan. Det er ikke et krav verken fra Afghanistans befolkning eller landets regjering om å få flere soldater. Tvert imot fører den økte krigføringa nå til økt oppslutning om Taliban, når for eksempel amerikanske soldater dreper sivile ved såkalte "misforståelser". USAs innmarsj i Afghanistan var aldri begrunnet i behovet for trygghet og demokrati i landet, men kun ut fra ønsket om å ta terroristen Bin Laden. NATOs ISAF-styrker overtar nå stadig mer av de oppgavene som USAs Enduring Freedom-styrker tidligere utførte. Norge trakk som kjent sitt bidrag til Enduring Freedom. Vi bør nå etter SVs mening, heller ikke styrke vårt militære bidrag til ISAF-styrkene. Her er SV på linje med en rekke andre NATO-land og ikke minst fagmilitære.
Vi må finne en løsning på det som er blitt en hengemyr for både vestlige soldater og Afghanistans befolkning: Norge bør gå foran i å bidra til sosial utvikling i landet.
Vi er ikke fornøyd med regjeringas Afghanistan-vedtak. SV fikk imidlertid den klare seier at de styrkene som nå skal sendes, ikke skal brukes i Sør-Afghanistan der den amerikansk-ledete krigføringa er mest aggressiv. Dette er en seier for SV ikke bare ved at det verner norske soldaters liv, men først og fremst ved at det betyr at vi ikke bidrar til å styrke en krigføring som vi ikke fører noe godt med seg. Det er påfallende at den norske debatten om Afghanistan først og fremst dreier seg om SV og vår deltakelse i regjeringa. Vår største bekymring er at Norge blir en okkupasjonsmakt som en del av en aggressiv krig.
Av Lars Egeland, Vestfold SVs fylkesstyre.
Afghanistan er et land der hver 10. kvinne dør i barsel. Det er et land som bare har et eksportprodukt: Heroin. Det er et land som er herjet av tiår med krig. Det er nå langt flere enn SV som mener at Afghanistans problemer ikke kan løses militært, men bare gjennom sosial utvikling.
Afghanistan-saken handler ikke om SVs NATO-motstand . SV har aldri trodd på at krig fører til varige løsninger, så heller ikke nå i Afghanistan. Det er ikke et krav verken fra Afghanistans befolkning eller landets regjering om å få flere soldater. Tvert imot fører den økte krigføringa nå til økt oppslutning om Taliban, når for eksempel amerikanske soldater dreper sivile ved såkalte "misforståelser". USAs innmarsj i Afghanistan var aldri begrunnet i behovet for trygghet og demokrati i landet, men kun ut fra ønsket om å ta terroristen Bin Laden. NATOs ISAF-styrker overtar nå stadig mer av de oppgavene som USAs Enduring Freedom-styrker tidligere utførte. Norge trakk som kjent sitt bidrag til Enduring Freedom. Vi bør nå etter SVs mening, heller ikke styrke vårt militære bidrag til ISAF-styrkene. Her er SV på linje med en rekke andre NATO-land og ikke minst fagmilitære.
Vi må finne en løsning på det som er blitt en hengemyr for både vestlige soldater og Afghanistans befolkning: Norge bør gå foran i å bidra til sosial utvikling i landet.
Vi er ikke fornøyd med regjeringas Afghanistan-vedtak. SV fikk imidlertid den klare seier at de styrkene som nå skal sendes, ikke skal brukes i Sør-Afghanistan der den amerikansk-ledete krigføringa er mest aggressiv. Dette er en seier for SV ikke bare ved at det verner norske soldaters liv, men først og fremst ved at det betyr at vi ikke bidrar til å styrke en krigføring som vi ikke fører noe godt med seg. Det er påfallende at den norske debatten om Afghanistan først og fremst dreier seg om SV og vår deltakelse i regjeringa. Vår største bekymring er at Norge blir en okkupasjonsmakt som en del av en aggressiv krig.
03 februar 2007
Tverrpolitisk kampgruppe for bedre klima?
Interpellasjon til bystyrets møte 31.1.07:
FNs klimapanel konkluderer med at temperaturstigningen ser ut til å bli enda høyere enn tidligere antatt. Vi behøver ikke å vente på endringene, de er her allerede. Klimaendringene er nå viktigste årsak til at folk er på flukt. I vår rike hjørne av verden belager forsikringsselskapene seg på at utbetalingene som følge av naturskader og ekstremvær, vil gå i været.
Vissheten om at dette ikke er utslag av naturlige svingninger, begynner å sige inn i nesten alle miljøer. FrP har lenge vært et parti som har benekta drivhuseffekten. Desto mer gledelig var det når vi kunne lese i avisa og på Bellonas hjemmesider at FrP i vårt distrikt har inngått en avtale med Bellona om satsing på biodrivstoff.
Først av alt vil jeg på vegne av SV si at vi er glad for dette initiativet. Fra SVs side har vi gjennom flere år foreslått at vi i kommunen burde bruke mer miljøvennlige biler – ikke minst elbiler. Miljøet trenger partier som konkurrerer om den beste miljøpolitikken.
Mitt første spørsmål er om ordføreren kunne konkretisere hva han vil gjøre for å få kommunale biler som kjører på E85 biodrivstoff? Når kan vi forvente at de nåværende bilene kan bli byttet ut?
Så vil jeg få invitere ordføreren til et samarbeid om flere små og store klimatiltak. Det store er selvfølgelig arbeidet for å få til fjernvarme fra Slagentangen – og å sørge for at alle nye byggeprosjekter tilrettelegges for vannbåren varme. Men det er også en masse mindre tiltak som kan gjennomføres. Et virkemiddel som er kommet opp i pressa er for eksempel forbud mot tomgangskjøring over et minutt, som reduserer utslipp og kan bidra til bevisstgjøring. Skal vi vedta en lokal forskrift om det og skilte ved jernbaneovergangen?
Vi har vedtatt en Klimaplan for Tønsberg som vi vel kan være enige om ikke er blitt det mest sentrale politiske dokumentet. Flertallet vedtok da også at planen ikke skulle innlemmes i Kommuneplanen. Kunne ordføreren nå tenke seg å ta initiativ – eller støtte et initiativ - til en tverrpolitisk arbeidsgruppe for å samle enighet om lokale gjennomførbare klimatiltak. Tidligere ordfører Carlsen gjorde det i sin tid og det endte med at vi fikk økobyen Tønsberg som var den første kommunen som innførte kildesortering og forbud mot å kaste biologisk avfall på deponi. En tid var miljøvern høyt prioritert i kommunen. Kan vi få det til igjen? Jeg har tro på at en slik tverrpolitisk kampgruppe for et bedre klima, kan oppnå store mål.
Her er ordfører Per Arne Olsens svar:
Interpellant
Nærmest som alltid er denne interpellasjon blandet sammen med en del synspunkter, påstander og forståelse av Tønsbergs historie som må kunne sies å være svært subjektiv og på noen områder etter min oppfatning feilaktige.
Derfor er det nødvendig for meg å kommentere innlegget før selve spørsmålene besvares.
Det hevdes av interpellanten at, og jeg siterer:
”FrP har lenge vært et parti som har benekta drivhuseffekten.”
Det kan virke nødvendig å slå fast at FrP ALDRI har benektet drivhuseffekten - den i seg selv er jo en realitet, og uten den hadde det ikke blitt særlig trivlig her på jorda.. Det FrP har sagt er at man ikke ønsker et ensidig fokus på at en forsterket drivhuseffekt, som følge av økte menneskeskapte co2 utslipp, er eneste årsak til de klimaendringer man registrerer.
Jeg skal ikke starte en lang debatt om dette men har lyst til å påpeke at det å ønske å nyansere en debatt ikke nødvendigvis betyr at er uenig. Det er faktisk en god del faglige miljøer som også forsøker å nyansere.
Jeg skal ikke her gå inn i de forskjellige synspunkter som det kunne vært vist til annet enn å påpeke det faktum at
· IPCC forskningsrapport på har et annet budskap enn "summary for policy makers", skrevet av byråkrater (ref Dr. Richard S. Lindzen)
Jeg synes også at interpellanten gir en skjev fremstilling av Tønsbergs kommunes innføring av kildesortering, noe som gjorde oss til en foregangskommune.
Jeg har ingen problemer med å gi kreditt til representanten Egeland for det engasjement og den innsats han stod for som resulterte i dette.
Likedan skal daværende ordfører Erik Carlsen ha honnør for gjennomføringen. Det representanten Egeland glemmer er at de kostnadene ved innføring av kildesortering ble skaffet tilveie fordi flertallet gjennomførte en konkurranseutsetting som sparte kommunen for millioner av kroner. Disse pengene ble brukt til å bli en miljøkommune og et eksempel for andre.
I anstendighetens navn så synes jeg at bystyrets flertall den gangen bør får sin del av æren for at dette ble gjennomført. Samtidig som representanten Egeland og ordfører Carlsen bør takkes for sitt engasjement og stå på vilje.
Så over til spørsmålene:
Første spørsmål er om undertegnede kan konkretisere hva som kan gjøres for å få kommunale biler som kjører på E85 biodrivstoff?
Ved å påvirke sentrale myndigheter (for øyeblikket partier som står interpellanten nær) til:
- redusere avgiften på miljøvennlige biler
- åpne kollektivfelt for miljøvennlige biler det være seg bioetanol, biodiesel hybrider osv.
- bruke Tønsberg kommunes markedsmakt som en stor kunde til å stille krav til miljøløsninger for å få oss som kunde.
- Først og fremst sitter sentrale myndigheter på midlene til å gjøre produksjon av slike biler attraktivt. For øyeblikket er det ingen ”små” biler i markedet med biodrivstoff, men det vil komme.
Når kan vi forvente at de nåværende bilene kan bli byttet ut?
Kontrakten med Citroen/LeasePlan Norge AS går ut 01.06.2009.
Tønsberg kommune har ca 43 biler av typen Citroen C3 - disse bilene har diesel som drivstoff og er meget diesel-gjerrige.
Vi har i tillegg 3 stk Honda firehjulstrekk - drivstoff her er bensin.
Det var ikke tilgjenglige biler med E85 biodrivstoff da Tønsberg kommune la ut anbudet vinteren 2006.
Hjemmestjenesten trenger små personbiler (på det tidspunkt var det bare Volvo som hadde denne drivstofftypen på C70 (stor stasjonsvogn) og Saab har kommet med dette senere på 95 - disse bilene er for store for det behov Hjemmestjenester har og de er også for kostbare.
Til orientering har Tønsberg kommune en el bil - en Peugeot 106 som ble leid fra Miljøbil Grenland i 1998 og som senere er kjøpt til kommunen.
Ved siste utlysning av biler til hjemmetjenester i 2006 var det ingen leveranser av elbiler - det ble tatt kontakt med leverandører men ingen ba om anbudspapirer eller kunne levere.
Så vil jeg få invitere ordføreren til et samarbeid om flere små og store klimatiltak.
Det er en utfordring jeg og sikkert hele bystyret tar. Bystyret har ved flere anledninger stilt krav til vannbåren varme. Lokale forskrifter kan og vil bli vurdert. For etablering en regningsvarende oppstart av fjernvarmeanlegg vil vi være helt avhengig av mye større stimuleringsmidler fra sentrale myndigheter. Noe vi sikkert kan forvente fra dagens regjering.
For egen del har jeg også lyst å påpeke at mange andre tiltak bør vurderes
- man bør påvirke kollektiv selskap til å ta i bruk busser som benytter alternativt, miljøvennlig drivstoff
- vurdere å tilby kommunalt ansatte subsidiering månedskort på kollektivtransport
- fjerne fordelsbeskatning på kollektivtransport betalt av arbeidsgiver
En tid var miljøvern høyt prioritert i kommunen. Kan vi få det til igjen?
Jeg opplever Tønsberg kommune som en kommune som fortsatt prioriterer miljøvern. Det betyr selvfølgelig ikke at vi skal stå stille og ikke bevege oss videre. Det skal vi og gjør i høyeste grad.
Til slutt tar interpellanten til orde for tverrpolitisk kampgruppe for et bedre klima.
La meg aller først få gi uttrykk for at begreper kampgruppe nok ligger SV’s vokabular nærmere enn mitt. Men for å få til et ennå større miljøengasjement i kommunen tror jeg ikke veien å gå er å desavuere det ansvarlige hovedutvalg eller bystyret for den del.
Så derfor tror jeg at denne arbeidet/debatten bør tas i forbindelse med vårt forestående arbeid med kommuneplan og med fortsatt engasjement og fokus i hovedutvalget.
Tønsberg 31.01.07
Per Arne Olsen
Ordfører.
FNs klimapanel konkluderer med at temperaturstigningen ser ut til å bli enda høyere enn tidligere antatt. Vi behøver ikke å vente på endringene, de er her allerede. Klimaendringene er nå viktigste årsak til at folk er på flukt. I vår rike hjørne av verden belager forsikringsselskapene seg på at utbetalingene som følge av naturskader og ekstremvær, vil gå i været.
Vissheten om at dette ikke er utslag av naturlige svingninger, begynner å sige inn i nesten alle miljøer. FrP har lenge vært et parti som har benekta drivhuseffekten. Desto mer gledelig var det når vi kunne lese i avisa og på Bellonas hjemmesider at FrP i vårt distrikt har inngått en avtale med Bellona om satsing på biodrivstoff.
Først av alt vil jeg på vegne av SV si at vi er glad for dette initiativet. Fra SVs side har vi gjennom flere år foreslått at vi i kommunen burde bruke mer miljøvennlige biler – ikke minst elbiler. Miljøet trenger partier som konkurrerer om den beste miljøpolitikken.
Mitt første spørsmål er om ordføreren kunne konkretisere hva han vil gjøre for å få kommunale biler som kjører på E85 biodrivstoff? Når kan vi forvente at de nåværende bilene kan bli byttet ut?
Så vil jeg få invitere ordføreren til et samarbeid om flere små og store klimatiltak. Det store er selvfølgelig arbeidet for å få til fjernvarme fra Slagentangen – og å sørge for at alle nye byggeprosjekter tilrettelegges for vannbåren varme. Men det er også en masse mindre tiltak som kan gjennomføres. Et virkemiddel som er kommet opp i pressa er for eksempel forbud mot tomgangskjøring over et minutt, som reduserer utslipp og kan bidra til bevisstgjøring. Skal vi vedta en lokal forskrift om det og skilte ved jernbaneovergangen?
Vi har vedtatt en Klimaplan for Tønsberg som vi vel kan være enige om ikke er blitt det mest sentrale politiske dokumentet. Flertallet vedtok da også at planen ikke skulle innlemmes i Kommuneplanen. Kunne ordføreren nå tenke seg å ta initiativ – eller støtte et initiativ - til en tverrpolitisk arbeidsgruppe for å samle enighet om lokale gjennomførbare klimatiltak. Tidligere ordfører Carlsen gjorde det i sin tid og det endte med at vi fikk økobyen Tønsberg som var den første kommunen som innførte kildesortering og forbud mot å kaste biologisk avfall på deponi. En tid var miljøvern høyt prioritert i kommunen. Kan vi få det til igjen? Jeg har tro på at en slik tverrpolitisk kampgruppe for et bedre klima, kan oppnå store mål.
Her er ordfører Per Arne Olsens svar:
Interpellant
Nærmest som alltid er denne interpellasjon blandet sammen med en del synspunkter, påstander og forståelse av Tønsbergs historie som må kunne sies å være svært subjektiv og på noen områder etter min oppfatning feilaktige.
Derfor er det nødvendig for meg å kommentere innlegget før selve spørsmålene besvares.
Det hevdes av interpellanten at, og jeg siterer:
”FrP har lenge vært et parti som har benekta drivhuseffekten.”
Det kan virke nødvendig å slå fast at FrP ALDRI har benektet drivhuseffekten - den i seg selv er jo en realitet, og uten den hadde det ikke blitt særlig trivlig her på jorda.. Det FrP har sagt er at man ikke ønsker et ensidig fokus på at en forsterket drivhuseffekt, som følge av økte menneskeskapte co2 utslipp, er eneste årsak til de klimaendringer man registrerer.
Jeg skal ikke starte en lang debatt om dette men har lyst til å påpeke at det å ønske å nyansere en debatt ikke nødvendigvis betyr at er uenig. Det er faktisk en god del faglige miljøer som også forsøker å nyansere.
Jeg skal ikke her gå inn i de forskjellige synspunkter som det kunne vært vist til annet enn å påpeke det faktum at
· IPCC forskningsrapport på har et annet budskap enn "summary for policy makers", skrevet av byråkrater (ref Dr. Richard S. Lindzen)
Jeg synes også at interpellanten gir en skjev fremstilling av Tønsbergs kommunes innføring av kildesortering, noe som gjorde oss til en foregangskommune.
Jeg har ingen problemer med å gi kreditt til representanten Egeland for det engasjement og den innsats han stod for som resulterte i dette.
Likedan skal daværende ordfører Erik Carlsen ha honnør for gjennomføringen. Det representanten Egeland glemmer er at de kostnadene ved innføring av kildesortering ble skaffet tilveie fordi flertallet gjennomførte en konkurranseutsetting som sparte kommunen for millioner av kroner. Disse pengene ble brukt til å bli en miljøkommune og et eksempel for andre.
I anstendighetens navn så synes jeg at bystyrets flertall den gangen bør får sin del av æren for at dette ble gjennomført. Samtidig som representanten Egeland og ordfører Carlsen bør takkes for sitt engasjement og stå på vilje.
Så over til spørsmålene:
Første spørsmål er om undertegnede kan konkretisere hva som kan gjøres for å få kommunale biler som kjører på E85 biodrivstoff?
Ved å påvirke sentrale myndigheter (for øyeblikket partier som står interpellanten nær) til:
- redusere avgiften på miljøvennlige biler
- åpne kollektivfelt for miljøvennlige biler det være seg bioetanol, biodiesel hybrider osv.
- bruke Tønsberg kommunes markedsmakt som en stor kunde til å stille krav til miljøløsninger for å få oss som kunde.
- Først og fremst sitter sentrale myndigheter på midlene til å gjøre produksjon av slike biler attraktivt. For øyeblikket er det ingen ”små” biler i markedet med biodrivstoff, men det vil komme.
Når kan vi forvente at de nåværende bilene kan bli byttet ut?
Kontrakten med Citroen/LeasePlan Norge AS går ut 01.06.2009.
Tønsberg kommune har ca 43 biler av typen Citroen C3 - disse bilene har diesel som drivstoff og er meget diesel-gjerrige.
Vi har i tillegg 3 stk Honda firehjulstrekk - drivstoff her er bensin.
Det var ikke tilgjenglige biler med E85 biodrivstoff da Tønsberg kommune la ut anbudet vinteren 2006.
Hjemmestjenesten trenger små personbiler (på det tidspunkt var det bare Volvo som hadde denne drivstofftypen på C70 (stor stasjonsvogn) og Saab har kommet med dette senere på 95 - disse bilene er for store for det behov Hjemmestjenester har og de er også for kostbare.
Til orientering har Tønsberg kommune en el bil - en Peugeot 106 som ble leid fra Miljøbil Grenland i 1998 og som senere er kjøpt til kommunen.
Ved siste utlysning av biler til hjemmetjenester i 2006 var det ingen leveranser av elbiler - det ble tatt kontakt med leverandører men ingen ba om anbudspapirer eller kunne levere.
Så vil jeg få invitere ordføreren til et samarbeid om flere små og store klimatiltak.
Det er en utfordring jeg og sikkert hele bystyret tar. Bystyret har ved flere anledninger stilt krav til vannbåren varme. Lokale forskrifter kan og vil bli vurdert. For etablering en regningsvarende oppstart av fjernvarmeanlegg vil vi være helt avhengig av mye større stimuleringsmidler fra sentrale myndigheter. Noe vi sikkert kan forvente fra dagens regjering.
For egen del har jeg også lyst å påpeke at mange andre tiltak bør vurderes
- man bør påvirke kollektiv selskap til å ta i bruk busser som benytter alternativt, miljøvennlig drivstoff
- vurdere å tilby kommunalt ansatte subsidiering månedskort på kollektivtransport
- fjerne fordelsbeskatning på kollektivtransport betalt av arbeidsgiver
En tid var miljøvern høyt prioritert i kommunen. Kan vi få det til igjen?
Jeg opplever Tønsberg kommune som en kommune som fortsatt prioriterer miljøvern. Det betyr selvfølgelig ikke at vi skal stå stille og ikke bevege oss videre. Det skal vi og gjør i høyeste grad.
Til slutt tar interpellanten til orde for tverrpolitisk kampgruppe for et bedre klima.
La meg aller først få gi uttrykk for at begreper kampgruppe nok ligger SV’s vokabular nærmere enn mitt. Men for å få til et ennå større miljøengasjement i kommunen tror jeg ikke veien å gå er å desavuere det ansvarlige hovedutvalg eller bystyret for den del.
Så derfor tror jeg at denne arbeidet/debatten bør tas i forbindelse med vårt forestående arbeid med kommuneplan og med fortsatt engasjement og fokus i hovedutvalget.
Tønsberg 31.01.07
Per Arne Olsen
Ordfører.
Bjørn Farmann: Siste ord er ikke sagt
Innlegg i Tønsbergs Blad:
Det er leit at Bjørn Farmann skal rives. Dette er gjennomgangstonen blant en rekke kjente tidligere elever ved Tønsberg Gymnas som TB har intervjua (unntatt Morten Steenstrup). Men siste ord er ikke sagt.
Tønsberg Kommunale Eiendom under ledelse av styreformann Pål Olsen har sørget for at vedlikeholdet av Bjørn Farmann har vært så dårlig at bygget er blitt helt ødelagt. Det er ikke tilfeldig at TKEs rapport om skadeomfanget og Bystyrets påfølgende vedtak om riving kommer et par uker etter at avtalen om å dele inntektene ved salg av eiendommen med Vestfold Fylkeskommune, falt bort.
Men SV vil ikke gi seg. Situasjonen var verre da vi bidro til å redde Tønsbergs Gamle Bibliotek på Haugar. Bulldoseren sto bokstavelig talt oppstilt utenfor bygget da SV fikk utsatt rivinga. Når rivinga først var utsatt kom flere på bedre tanker etter hvert. Bjørn Farmann er et gammelt monumentalbygg som det knytter seg mye historie til i Tønsberg. Etter SVs mening påhviler det TKE et ansvar for en grundig dokumentasjon på at bygget faktisk ikke lar seg redde. Nå må Tønsbergs innbyggere b på banen for å protestere mot bystyrevedtaket! De som vil verne byen kan være trygge på at de har SV som alliansepartner.
Lars Egeland
Gruppeleder for SV i Tønsberg bystyre
Det er leit at Bjørn Farmann skal rives. Dette er gjennomgangstonen blant en rekke kjente tidligere elever ved Tønsberg Gymnas som TB har intervjua (unntatt Morten Steenstrup). Men siste ord er ikke sagt.
Tønsberg Kommunale Eiendom under ledelse av styreformann Pål Olsen har sørget for at vedlikeholdet av Bjørn Farmann har vært så dårlig at bygget er blitt helt ødelagt. Det er ikke tilfeldig at TKEs rapport om skadeomfanget og Bystyrets påfølgende vedtak om riving kommer et par uker etter at avtalen om å dele inntektene ved salg av eiendommen med Vestfold Fylkeskommune, falt bort.
Men SV vil ikke gi seg. Situasjonen var verre da vi bidro til å redde Tønsbergs Gamle Bibliotek på Haugar. Bulldoseren sto bokstavelig talt oppstilt utenfor bygget da SV fikk utsatt rivinga. Når rivinga først var utsatt kom flere på bedre tanker etter hvert. Bjørn Farmann er et gammelt monumentalbygg som det knytter seg mye historie til i Tønsberg. Etter SVs mening påhviler det TKE et ansvar for en grundig dokumentasjon på at bygget faktisk ikke lar seg redde. Nå må Tønsbergs innbyggere b på banen for å protestere mot bystyrevedtaket! De som vil verne byen kan være trygge på at de har SV som alliansepartner.
Lars Egeland
Gruppeleder for SV i Tønsberg bystyre
Riving av Bjørn Farmann
Tønsberg Bystyre vedtok 31. januar 2007 å søke om å få rive Tønsberg Gamle Gymnas, Middelskolen eller Bjørn Farmann. Nedenstående er trykt som kronikk i Byavisa Tønsberg:
Hva skjer med byen vår?
av Lars Egeland, gruppeleder for SV i Tønsberg bystyre
Er siste ord sagt om den gamle Middelskolen, det gamle Gymnaset – skolebygget Bjørn Farmann? Blir det gamle monumentalbygget i byen revet slik det politiske flertallet ønsker? Det ser stygt ut for skolen, men siste ord er ikke sagt. Saken går nå til Bygningsrådet. Da blir det anledning for både vernemyndigheter, verneorganisasjoner og enkeltpersoner til å si hva de mener. Kommunen blir også nødt til å dokumentere på en helt annen måte at skolen virkelig ikke lar seg restaurere.
Det er selskapet Tønsberg Kommunale Eiendom som har vært ansvarlig for vedlikeholdet av Bjørn Farmann. Fra SVs side mener vi det er sterkt kritikkverdig at selskapet har latt bygget forfalle slik at TKE nå reiser tvil om hvorvidt Bystyrets vedtak fra 2003 om at fasaden skulle bevares, lar seg gjennomføre.
Da bystyret behandlet saken angrep vi den ansvarlige, nemlig lederen av styret i TKE – Pål Olsen. Petter Berg fra Høyre synes at jeg var ufin som angrep en mann som ikke var til stede. Det var i seg selv oppsiktsvekkende at lederen av det styret som er ansvarlig for saken ikke er til stede når bystyret skal behandle saken oversendt fra nettopp styret ved Pål Olsen. Kanskje burde bystyret ha utsatt å behandle saken til Pål Olsen kunne være til stede og forklare det manglende vedlikeholdet.
Det er ingen tvil om at Bjørn Farmann-tomta har større verdi hvis skolen rives. Det manglende vedlikeholdet var en måte å tjene store penger på ved at man kunne presse fram et vedtak om riving.
Gamle hus gir identitet og tilhørighet. SV mener at Middelskolen er et av få monumentale bygninger i Tønsberg som vi derfor burde ta vare på. Mange innbyggere har et forhold til skolen, og vi tror de vil ønske at skolen ikke revet.
Det er nødvendig at folk som vil ta vare på byen, nå reiser seg mot det politiske flertallet. Samme dag som bystyret vedtok riving av Bjørn Farmann, sa Utvalg for Finans og Plan nei til at kommunen skulle være interessert i å overta Slottsfjellskolen når Færder videregående flytter ut av bygget. Verken skolebygget eller Slottsfjellområdet har noen strategisk betydning for Tønsberg kommune, presterte ordfører Olsen å si.
Utvikling av byens historiske særpreg og bevaring av byen mot markedskreftenes frie spill under FrP-styret bør bli en viktig debatt i kommunevalgkampen som nå nærmer seg.
Hva skjer med byen vår?
av Lars Egeland, gruppeleder for SV i Tønsberg bystyre
Er siste ord sagt om den gamle Middelskolen, det gamle Gymnaset – skolebygget Bjørn Farmann? Blir det gamle monumentalbygget i byen revet slik det politiske flertallet ønsker? Det ser stygt ut for skolen, men siste ord er ikke sagt. Saken går nå til Bygningsrådet. Da blir det anledning for både vernemyndigheter, verneorganisasjoner og enkeltpersoner til å si hva de mener. Kommunen blir også nødt til å dokumentere på en helt annen måte at skolen virkelig ikke lar seg restaurere.
Det er selskapet Tønsberg Kommunale Eiendom som har vært ansvarlig for vedlikeholdet av Bjørn Farmann. Fra SVs side mener vi det er sterkt kritikkverdig at selskapet har latt bygget forfalle slik at TKE nå reiser tvil om hvorvidt Bystyrets vedtak fra 2003 om at fasaden skulle bevares, lar seg gjennomføre.
Da bystyret behandlet saken angrep vi den ansvarlige, nemlig lederen av styret i TKE – Pål Olsen. Petter Berg fra Høyre synes at jeg var ufin som angrep en mann som ikke var til stede. Det var i seg selv oppsiktsvekkende at lederen av det styret som er ansvarlig for saken ikke er til stede når bystyret skal behandle saken oversendt fra nettopp styret ved Pål Olsen. Kanskje burde bystyret ha utsatt å behandle saken til Pål Olsen kunne være til stede og forklare det manglende vedlikeholdet.
Det er ingen tvil om at Bjørn Farmann-tomta har større verdi hvis skolen rives. Det manglende vedlikeholdet var en måte å tjene store penger på ved at man kunne presse fram et vedtak om riving.
Gamle hus gir identitet og tilhørighet. SV mener at Middelskolen er et av få monumentale bygninger i Tønsberg som vi derfor burde ta vare på. Mange innbyggere har et forhold til skolen, og vi tror de vil ønske at skolen ikke revet.
Det er nødvendig at folk som vil ta vare på byen, nå reiser seg mot det politiske flertallet. Samme dag som bystyret vedtok riving av Bjørn Farmann, sa Utvalg for Finans og Plan nei til at kommunen skulle være interessert i å overta Slottsfjellskolen når Færder videregående flytter ut av bygget. Verken skolebygget eller Slottsfjellområdet har noen strategisk betydning for Tønsberg kommune, presterte ordfører Olsen å si.
Utvikling av byens historiske særpreg og bevaring av byen mot markedskreftenes frie spill under FrP-styret bør bli en viktig debatt i kommunevalgkampen som nå nærmer seg.
17 januar 2007
Både mer biodrivstoff og mindre trafikk
Kronikken min 11. januar avstedførte svar fra Egil Nystuen som fleska til med kritikk av SV på mange felter. Jeg kjenner ikke Nystuen, men ut fra artikkelen antar jeg at han kanskje står FrP nært. Her er mitt motsvar:
Klimakatastrofen er så alvorlig at miljøpolitikken ikke må bli gjenstand for meningsløs papirkrig mellom partiene eller politikerne. Det er behov for å samle alle de politiske kreftene som vil snu utviklinga i mer miljøvennlig retning.
Det vil være mange falske profeter som nå ønsker å hente gevinsten i miljølotteriet som de aldri tok del i. Men miljøet har alt å tjene på at FrP tas alvorlig når de f.eks. snakker om mer miljøvennlig drivstoff.
Derfor inviterte jeg FrP til å bli med på en felles innsats for Vestfold som et øko-fylke. Når Egil Nystuen kritiserer meg for å ikke applaudere forslaget fra Fagereng, tror jeg ikke han har lest innlegget mitt. For jeg deler fullt ut ønsket til FrP om at vi må få bensinstasjoner som selgerbioetanol i Tønsberg. I tillegg vil jeg at vi gjør enda mer.
FrP bør klarlegge hvordan de tenker å få det til. Det kan gjøres gjennom at staten pålegger bensinstasjonen å selge bioetanol. Vil FrP støtte et slikt pålegg?
Et annen måte, er å skape et marked for bioetanol som gjør det interessant for bensinstasjonene å selge drivstoffet. Det kan skje gjennom at kommunene i distriktet går foran og vedtar å skifte til bioetanol-biler. For noen år siden - før FrP kom i flertallsposisjon i Tønsberg – fikk vi flertall for at kommunen skulle ta i bruk gassbiler. Dette ga støtet til at flere drosjer gikk over til gassdrift, og at bensinstasjoner begynte å selge gass til drivstoff. SV har i mange år kjempa for mer miljøvennligebiler og vil klart kunne samarbeide med FrP om å bytte ut kommunens biler. Slik klimaet utvikler seg burde det da også være mulig at hjemmetjenestens biler kutter ut piggdekka, et forslag vi ble stående aleine om i fjor. Skal vi vurdere mer miljøvennlige biler bør vi også vurdere el-biler som kanskje er enda mer miljøvennlige til bybruk. Er FrP med på det? Når skal vi kjøpe eller leie de nye bilene?
Nystuen betviler at Sverige importerer sitt biobrennstoff fra Brasil, det hadde ikke vært mye miljøvennlig, spør du meg – skriver Nystuen. Men likevel er det dessverre slik. Sverige har innført tollfrihet for importen. Brasil lager billig bioetanol av sukker noe som gir en klimagevinst på opptil 90%. Men arbeidsforholdene ligner noen steder på slavedrift og regnskogen utryddes for å gi plass til sukkerproduksjonen. I USA brukes mais – noe som reduserer klimagevinsten til ned mot 15 %. Men sjøl om det kan stilles spørsmål ved dagens bioetanol , så regner man med at vi vil kunne utvikle teknologi som gjør det mulig å produsere l fra norsk tremasse i løpet av fem år.
Nystuen skriver at hvis SV-politikerne hadde løftet hodet og sett seg litt rundt, så hadde vi oppdaget at det finnes et ikke ubetydelig antall biler som går på noe annet enn biodrivstoff. Det er helt rett. Ikke alle har råd til å kjøpe seg en bioetanol-Saab slik som Fagereng, sjøl om den rød-grønne regjeringa nå reduserer avgiften på slike miljøbiler. Derfor må vi sette i gang mange ulike tiltak. For eksempel kan tilsetting av biodiesel produsert fra avfall i Norge som kan brukes av alle diesel-biler, vise seg å bli like viktig som Fagerengs spesialbil.
Sverige har vakt verdensoppsikt med sin satsing på biodrivstoff. Men sjøl der regner man ikke med at mer enn 7% av bilene vil gå på slikt drivstoff i 2010. Det må ses på bakgrunn av at biltrafikken nå øker med bortimot 2% i året, mens vi er nødt til å få til en kraftig reduksjon i utslippene. Det er fortsatt mulig hvis det finnes politisk vilje. En viss reduksjon kan skje gjennom bruk av biodrivstoff. Men denne vinninga må ikke få gå opp i spinninga i form av økt biltrafikk. Derfor er det viktig med styrka kollektivtrafikk. Nystuen har også helt rett i at det er meningsløst at biler står i kø og slipper ut eksos i en time på en strekning som kunne vært kjørt på noen minutter. Dette løser vi bare gjennom å styrke busstilbudet, særlig i rushtida.
Nystuen tar opp spørsmålet om tomgangskjøring. Det bidrar til utslipp av klimagass, men også lokal forurensing og støy. Det er et problem ikke for oss som har en jernbaneovergang midt i byen. Såkalt unødig tomgangskjøring i og ved bebyggelse er forbudt i følge trafikkreglenes paragraf 16. Flere kommuner i Sverige har utdypet nærmere hva som er unødig, og er kommet til at unødig betyr: tomgangskjøring i mer enn ett minutt. Skilt om dette er satt opp ved innfartsveiene til kommunene. SV vil nå ta opp spørsmålet om vi burde innføre en liknende lokal forskrift.
Norge er i en enestående posisjon som et av verdens rikeste land. Mye av denne rikdommen er tufta på olja. Vi er en kjempe-eksportør av CO2-utslipp. Vi må sørge for å bruke disse inntektene til bærekraftige løsninger for framtida, ikke som soveputer
Klimakatastrofen er så alvorlig at miljøpolitikken ikke må bli gjenstand for meningsløs papirkrig mellom partiene eller politikerne. Det er behov for å samle alle de politiske kreftene som vil snu utviklinga i mer miljøvennlig retning.
Det vil være mange falske profeter som nå ønsker å hente gevinsten i miljølotteriet som de aldri tok del i. Men miljøet har alt å tjene på at FrP tas alvorlig når de f.eks. snakker om mer miljøvennlig drivstoff.
Derfor inviterte jeg FrP til å bli med på en felles innsats for Vestfold som et øko-fylke. Når Egil Nystuen kritiserer meg for å ikke applaudere forslaget fra Fagereng, tror jeg ikke han har lest innlegget mitt. For jeg deler fullt ut ønsket til FrP om at vi må få bensinstasjoner som selgerbioetanol i Tønsberg. I tillegg vil jeg at vi gjør enda mer.
FrP bør klarlegge hvordan de tenker å få det til. Det kan gjøres gjennom at staten pålegger bensinstasjonen å selge bioetanol. Vil FrP støtte et slikt pålegg?
Et annen måte, er å skape et marked for bioetanol som gjør det interessant for bensinstasjonene å selge drivstoffet. Det kan skje gjennom at kommunene i distriktet går foran og vedtar å skifte til bioetanol-biler. For noen år siden - før FrP kom i flertallsposisjon i Tønsberg – fikk vi flertall for at kommunen skulle ta i bruk gassbiler. Dette ga støtet til at flere drosjer gikk over til gassdrift, og at bensinstasjoner begynte å selge gass til drivstoff. SV har i mange år kjempa for mer miljøvennligebiler og vil klart kunne samarbeide med FrP om å bytte ut kommunens biler. Slik klimaet utvikler seg burde det da også være mulig at hjemmetjenestens biler kutter ut piggdekka, et forslag vi ble stående aleine om i fjor. Skal vi vurdere mer miljøvennlige biler bør vi også vurdere el-biler som kanskje er enda mer miljøvennlige til bybruk. Er FrP med på det? Når skal vi kjøpe eller leie de nye bilene?
Nystuen betviler at Sverige importerer sitt biobrennstoff fra Brasil, det hadde ikke vært mye miljøvennlig, spør du meg – skriver Nystuen. Men likevel er det dessverre slik. Sverige har innført tollfrihet for importen. Brasil lager billig bioetanol av sukker noe som gir en klimagevinst på opptil 90%. Men arbeidsforholdene ligner noen steder på slavedrift og regnskogen utryddes for å gi plass til sukkerproduksjonen. I USA brukes mais – noe som reduserer klimagevinsten til ned mot 15 %. Men sjøl om det kan stilles spørsmål ved dagens bioetanol , så regner man med at vi vil kunne utvikle teknologi som gjør det mulig å produsere l fra norsk tremasse i løpet av fem år.
Nystuen skriver at hvis SV-politikerne hadde løftet hodet og sett seg litt rundt, så hadde vi oppdaget at det finnes et ikke ubetydelig antall biler som går på noe annet enn biodrivstoff. Det er helt rett. Ikke alle har råd til å kjøpe seg en bioetanol-Saab slik som Fagereng, sjøl om den rød-grønne regjeringa nå reduserer avgiften på slike miljøbiler. Derfor må vi sette i gang mange ulike tiltak. For eksempel kan tilsetting av biodiesel produsert fra avfall i Norge som kan brukes av alle diesel-biler, vise seg å bli like viktig som Fagerengs spesialbil.
Sverige har vakt verdensoppsikt med sin satsing på biodrivstoff. Men sjøl der regner man ikke med at mer enn 7% av bilene vil gå på slikt drivstoff i 2010. Det må ses på bakgrunn av at biltrafikken nå øker med bortimot 2% i året, mens vi er nødt til å få til en kraftig reduksjon i utslippene. Det er fortsatt mulig hvis det finnes politisk vilje. En viss reduksjon kan skje gjennom bruk av biodrivstoff. Men denne vinninga må ikke få gå opp i spinninga i form av økt biltrafikk. Derfor er det viktig med styrka kollektivtrafikk. Nystuen har også helt rett i at det er meningsløst at biler står i kø og slipper ut eksos i en time på en strekning som kunne vært kjørt på noen minutter. Dette løser vi bare gjennom å styrke busstilbudet, særlig i rushtida.
Nystuen tar opp spørsmålet om tomgangskjøring. Det bidrar til utslipp av klimagass, men også lokal forurensing og støy. Det er et problem ikke for oss som har en jernbaneovergang midt i byen. Såkalt unødig tomgangskjøring i og ved bebyggelse er forbudt i følge trafikkreglenes paragraf 16. Flere kommuner i Sverige har utdypet nærmere hva som er unødig, og er kommet til at unødig betyr: tomgangskjøring i mer enn ett minutt. Skilt om dette er satt opp ved innfartsveiene til kommunene. SV vil nå ta opp spørsmålet om vi burde innføre en liknende lokal forskrift.
Norge er i en enestående posisjon som et av verdens rikeste land. Mye av denne rikdommen er tufta på olja. Vi er en kjempe-eksportør av CO2-utslipp. Vi må sørge for å bruke disse inntektene til bærekraftige løsninger for framtida, ikke som soveputer
Vestfold som økofylke?
(kronikk i Tønsbergs Blad 11. januar)
av Lars Egeland, gruppeleder for SV i Tønsberg bystyre og miljøpolitisk leder i Vestfold SV
Vinteren er blitt en grønn årstid. Stormene øker i hyppighet og styrke. Veier raser ut og tunneller brister. Klimaendringene er kommet raskere og sterkere enn sjøl de mørkeste dommedagsprofetene forutså . Verden roper på handling.
I Tønsberg, Nøtterøy og Tjøme sier nå FrP at de vil samarbeide med Bellona om å øke bruken av biodrivstoff. Som en av dem som har hatt miljøpolitikk som politisk hovedsak i mange år, kan det være fristende å minne om FrPs synderegister på dette området: Partiet er fortsatt miljøverstingen. FrP benekter enhver kunnskap om menneskeskapt klimaendringer. De har tatt avstand fra Kyoto-avtalen. Men hvis partiet nå ønsker å endre imaget så er det bare gledelig. Jeg samarbeider gjerne med FrP og andre om en ny giv i miljøarbeidet. Da Tønsberg som første kommune innførte kildesortering for noen år siden, var det nettopp gjennom tverrpolitisk enighet etter lang tids press fra SV. Da ble Økobyen Tønsberg et begrep. Kan vi få til det igjen?
Hva er bioenergi?
Både olje og ved slipper ut CO2 ved forbrenning. Forskjellen er at ved binder CO2 når treet vokser. Derfor snakker vi om at ved er CO2-nøytralt – i motsetning til olje som regnes som en ikke-fornybar ressurs. Bioenergi inngår i naturens kretsløp. Hvis vi kan la biobrensel – ved og pellets – erstatte bruk av olje til oppvarming, så vil det bety en reduksjon i CO2-regnskapet. Dette har man lyktes med i Sverige, hvor produksjonen av bioenergi nå er mer større enn elektrisk energi. Hemmeligheten ligger i at Sverige har bygd ut et distribusjonsnett for fjernvarme – vannbåren varme. I stedet for å innføre pelletsovner i hvert hus eller bruke vedovner som ofte er forurensende, så har man bare kunnet bytte ut en sentral oljebrenner med en biobrenner som så varmer vannet som brukes i gulv og radiatorer i mange hus.
Sverige er også kommet lenger enn oljelandet Norge også når det gjelder bruk av biodrivstoff. Biltrafikken er av de store synderne når det gjelder økte CO2-utslipp. Kan dette problemet løses ved bruk av biodrivstoff?
Hva er biodrivstoff?
Biodrivstoff er et samlebegrep for biodiesel, syntetisk biodiesel og bioetanol. I løpet av våren vil diesel med tilsatt 5 % biodiesel bli å få kjøpt på Statoil-stasjonene i Vestfold. I utgangspunktet vil alle dieselbiler kunne benytte dette drivstoffet. Biodiesel lages i Norge, hovedsakelig av fiskeavfall og brukt frityrfett. I Sandefjord vil bedriften Oleon starte produksjon av biodiesel fra raps. Man regner med at man i løpet av kort tid kan lage syntetisk biodiesel fra tremasse.
Bioetanol produseres i dag hovedsakelig i Brasil, hvor produksjonen er omstritt fordi den innebærer utrydding av regnskogen. Bioetanol kan lages med utgangspunkt i planter som inneholder sukker, cellulose eller stivelse, for eksempel ulike sorter korn, mais, sukkerrør, sukkeroer, poteter og til og med trevirke. Saab’en til Fagereng, FrPs gruppeleder på Nøtterøy, går på bioetanol. Fordelen med drivstoffet er at bilen kan bruke 100% biodrivstoff. Ulempen er at drivstoffet bare kan brukes på noen få nye biler. Miljøvernminster Bjørnøy åpnet Norges første bioetanol-stasjon i Oslo for kort tid siden. Nå vil Frp at bioetanol skal selges også i Vestfold – et forslag som det ikke er noen grunn til å være i mot. Men skal bioetanol bli et viktig alternativ må den produseres mer miljøvennlig riktig enn i dag.
Hva er hovedutfordringa?
Hovedutfordringa er å redusere bruken av fossil energi – olje – og erstatte den med bioenergi. I tillegg må vi sørge for at vår reine elektriske energi brukes til maskiner og belysning, ikke til oppvarming hvor virkningsgraden er lav og hvor vi heller kan bruke bioenergi.
For å få til dette vet vi hva vi må gjøre:
- Vi må sørge for at prosjektet med fjernvarme fra Slagentangen blir realisert. Her slippes det ut spillvarme fra oljeproduksjonen tilsvarende Tønsbergs totale energiforbruk. For å få prosjektet realisert bør kommunen være villig til å bruke penger på å bygge ut fjernvarmenett, pålegge nye bygg å tilknytte seg fjernvarme og sørge for å legge hindringer i veien for Grenland naturgass sine planer for bruk av gass til oppvarming. Hvis vi får FrPs støtte til dette er det en klar miljøgevinst!
- SV har gjennom snart to tiår kjempet for at kommunen skulle ta i bruk mer miljøvennlige biler . Det er ikke lenge siden FrP stemte mot at leverandører av elbiler fikk levere anbud til Tønsberg kommune. Det er fint hvis vi nå kan bli enige om å sette klimamål for trafikken, dvs mål om at utslipp av CO2 ikke skal øke. Det vil måtte betyr både økt satsing på biodrivstoff og på kollektivtrafikk for å hindre at biltrafikken øker.
av Lars Egeland, gruppeleder for SV i Tønsberg bystyre og miljøpolitisk leder i Vestfold SV
Vinteren er blitt en grønn årstid. Stormene øker i hyppighet og styrke. Veier raser ut og tunneller brister. Klimaendringene er kommet raskere og sterkere enn sjøl de mørkeste dommedagsprofetene forutså . Verden roper på handling.
I Tønsberg, Nøtterøy og Tjøme sier nå FrP at de vil samarbeide med Bellona om å øke bruken av biodrivstoff. Som en av dem som har hatt miljøpolitikk som politisk hovedsak i mange år, kan det være fristende å minne om FrPs synderegister på dette området: Partiet er fortsatt miljøverstingen. FrP benekter enhver kunnskap om menneskeskapt klimaendringer. De har tatt avstand fra Kyoto-avtalen. Men hvis partiet nå ønsker å endre imaget så er det bare gledelig. Jeg samarbeider gjerne med FrP og andre om en ny giv i miljøarbeidet. Da Tønsberg som første kommune innførte kildesortering for noen år siden, var det nettopp gjennom tverrpolitisk enighet etter lang tids press fra SV. Da ble Økobyen Tønsberg et begrep. Kan vi få til det igjen?
Hva er bioenergi?
Både olje og ved slipper ut CO2 ved forbrenning. Forskjellen er at ved binder CO2 når treet vokser. Derfor snakker vi om at ved er CO2-nøytralt – i motsetning til olje som regnes som en ikke-fornybar ressurs. Bioenergi inngår i naturens kretsløp. Hvis vi kan la biobrensel – ved og pellets – erstatte bruk av olje til oppvarming, så vil det bety en reduksjon i CO2-regnskapet. Dette har man lyktes med i Sverige, hvor produksjonen av bioenergi nå er mer større enn elektrisk energi. Hemmeligheten ligger i at Sverige har bygd ut et distribusjonsnett for fjernvarme – vannbåren varme. I stedet for å innføre pelletsovner i hvert hus eller bruke vedovner som ofte er forurensende, så har man bare kunnet bytte ut en sentral oljebrenner med en biobrenner som så varmer vannet som brukes i gulv og radiatorer i mange hus.
Sverige er også kommet lenger enn oljelandet Norge også når det gjelder bruk av biodrivstoff. Biltrafikken er av de store synderne når det gjelder økte CO2-utslipp. Kan dette problemet løses ved bruk av biodrivstoff?
Hva er biodrivstoff?
Biodrivstoff er et samlebegrep for biodiesel, syntetisk biodiesel og bioetanol. I løpet av våren vil diesel med tilsatt 5 % biodiesel bli å få kjøpt på Statoil-stasjonene i Vestfold. I utgangspunktet vil alle dieselbiler kunne benytte dette drivstoffet. Biodiesel lages i Norge, hovedsakelig av fiskeavfall og brukt frityrfett. I Sandefjord vil bedriften Oleon starte produksjon av biodiesel fra raps. Man regner med at man i løpet av kort tid kan lage syntetisk biodiesel fra tremasse.
Bioetanol produseres i dag hovedsakelig i Brasil, hvor produksjonen er omstritt fordi den innebærer utrydding av regnskogen. Bioetanol kan lages med utgangspunkt i planter som inneholder sukker, cellulose eller stivelse, for eksempel ulike sorter korn, mais, sukkerrør, sukkeroer, poteter og til og med trevirke. Saab’en til Fagereng, FrPs gruppeleder på Nøtterøy, går på bioetanol. Fordelen med drivstoffet er at bilen kan bruke 100% biodrivstoff. Ulempen er at drivstoffet bare kan brukes på noen få nye biler. Miljøvernminster Bjørnøy åpnet Norges første bioetanol-stasjon i Oslo for kort tid siden. Nå vil Frp at bioetanol skal selges også i Vestfold – et forslag som det ikke er noen grunn til å være i mot. Men skal bioetanol bli et viktig alternativ må den produseres mer miljøvennlig riktig enn i dag.
Hva er hovedutfordringa?
Hovedutfordringa er å redusere bruken av fossil energi – olje – og erstatte den med bioenergi. I tillegg må vi sørge for at vår reine elektriske energi brukes til maskiner og belysning, ikke til oppvarming hvor virkningsgraden er lav og hvor vi heller kan bruke bioenergi.
For å få til dette vet vi hva vi må gjøre:
- Vi må sørge for at prosjektet med fjernvarme fra Slagentangen blir realisert. Her slippes det ut spillvarme fra oljeproduksjonen tilsvarende Tønsbergs totale energiforbruk. For å få prosjektet realisert bør kommunen være villig til å bruke penger på å bygge ut fjernvarmenett, pålegge nye bygg å tilknytte seg fjernvarme og sørge for å legge hindringer i veien for Grenland naturgass sine planer for bruk av gass til oppvarming. Hvis vi får FrPs støtte til dette er det en klar miljøgevinst!
- SV har gjennom snart to tiår kjempet for at kommunen skulle ta i bruk mer miljøvennlige biler . Det er ikke lenge siden FrP stemte mot at leverandører av elbiler fikk levere anbud til Tønsberg kommune. Det er fint hvis vi nå kan bli enige om å sette klimamål for trafikken, dvs mål om at utslipp av CO2 ikke skal øke. Det vil måtte betyr både økt satsing på biodrivstoff og på kollektivtrafikk for å hindre at biltrafikken øker.
Spørsmål og svar om kommuneoverlegen
Inga Marte Thorkildsen stilte spørsmål til helseminister Brustad om kommuneoverlegesaken - det dreier seg om vi trenger en strengere praksis fra Helsetilsynet. Brustads svar var tillit til Tønsberg kommune og helsetilsynet - i tråd med mine egne synspunkter.
Jeg snakket med Inga Marte om hva vi skulle gjøre etter Brustads svar. Et felles utspill var å gå inn for at brukerorganisasjonene skal få representanter i Helsepersonellnemnda - det vil sørge for å forankre beslutningene bedre.
Her er spørsmålet til Inga Marte og Brustads svar:
Dokument nr. 15 (2006-2007), Spørsmål nr. 342, datert 12.12.2006
Fra Inga Marte Thorkildsen (SV) til helse- og omsorgsministeren
Besvart 19.12.2006 av helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad (A)
Spørsmål:
Vil helse - og omsorgsministeren vurdere om pasientvernet er fullgodt, og at ikke dagens regelverk og/eller praksis i Statens helsetilsyn og i Helsepersonellnemnda tvert imot hindrer rettferdige og adekvate reaksjoner på overgrep og maktmisbruk?
Begrunnelse:
Ifølge helsepersonelloven § 57 kan helsepersonell få autorisasjonen sin inndratt dersom man har vist en atferd som er uforenelig med yrkesutøvelsen, har utvist grov mangel på faglig innsikt eller drevet uforsvarlig virksomhet. I Tønsberg ble en mann ansatt som kommuneoverlege i 2000 til tross for at han hadde utsatt psykisk syke pasienter for overgrep året før. Ifølge offentliggjorte sitater fra Statens helsetilsyns rapport har mannen kledd av seg selv og sine pasienter, under dekke av å drive psykoterapi, som han forøvrig ikke skal ha vært kvalifisert til. Helsetilsynet mener ifølge Tønsbergs Blad at mannen har vist "grov mangel på faglig innsikt" og at han er uegnet til å utøve legeyrket forsvarlig. I 2003 mistet han retten til kontakt med pasienter, men han fikk likevel beholde sin autorisasjon. Det er uklart om Tønsberg kommune som arbeidsgiver hadde mulighet til å få opplysninger om bakgrunnen for begrensningene i legens autorisasjon, og derfor ber jeg om å få vite hva regelverket sier om dette. I tillegg mener jeg det er viktig å få brakt på det rene hva slags praksis som føres i Helsetilsynet og i Helsepersonellnemnda i saker av overgrepsliknende karakter. Det er etter min mening uholdbart dersom det er vanlig at leger og annet helsepersonell som begår overgrep og utnytter sine pasienter ikke får større reaksjoner enn begrensninger i autorisasjonen. Både av hensyn til de aktuelle pasientene og av allmennpreventive hensyn er det viktig at det reageres strengt i slike saker, selvsagt innenfor rettssikkerhetens rammer.Jeg vil også henlede oppmerksomheten til en sak omtalt i Dagens Medisin 7. desember 2006, hvor flertallet i Statens helsepersonellnemnd ifølge avisen har reagert med en advarsel mot en lege som har vært anklaget for seksuelle tilnærmelser. Han har ifølge vedtakspapirene utvist en uakseptabel og uforsvarlig oppførsel. Statens helsetilsyn mente mannen var uegnet som lege, men nemndas flertall kom til at det holdt med en advarsel. På denne bakgrunn vil det være interessant å få en gjennomgang av hva som er vanlig praksis i tilsvarende saker, og hva som skal til for å få en autorisasjon inndratt.
Svar:
Bakgrunnen for representantens spørsmål er saker knyttet til to leger og tilsynsmyndighetenes behandling av disse sakene. Jeg ber om forståelse for at jeg ikke kan gå inn å kommentere disse enkeltsakene direkte. Begge sakene har vært til behandling hos Statens helsetilsyn og Statens helsepersonellnemnd, som er de organer som skal behandle denne type saker. I tillegg er det slik at begge sakene inneholder taushetsbelagte opplysninger. Jeg kjenner derfor ikke sakene i detalj, og selv om særlig den ene av sakene har vært mye omtalt gjennom avisoppslag, ønsker jeg ikke å bidra til videre offentlig diskusjon knyttet til enkeltsaker hvor deler av saksopplysningene som nevnt vil være taushetsbelagte. Mitt svar på representantens spørsmål må derfor bli av mer overordnet karakter og jeg vil bare kommentere enkelte generelle problemstillinger i tilknytning til de aktuelle sakene.Som representanten viser til kan helsepersonell få sin autorisasjon tilbakekalt etter helsepersonelloven § 57. Vilkårene for tilbakekall er at helsepersonellet "er uegnet til å utøve sitt yrke forsvarlig" på grunn av en eller flere av de spesifikke tilbakekallsgrunner som bestemmelsen regner opp, herunder på grunn av "atferd som anses uforenlig med yrkesutøvelsen." Av lovens § 59 fremgår at selv om vilkårene for tilbakekall av autorisasjon er oppfylt, kan Statens helsetilsyn begrense autorisasjonen til å gjelde utøvelse av bestemt virksomhet. Det er i så fall et krav at vedkommende helsepersonell anses skikket til å utøve virksomhet på et begrenset felt under tilsyn og veiledning.I 2004 tilbakekalte Statens helsetilsyn autorisasjonen til 60 helsepersonell og ga begrenset autorisasjon i 5 saker. I 2005 var antall tilbakekall 46 og antall begrenset autorisasjon 3. Endelige tall for hele 2006 foreligger naturlig nok ikke ennå, men Helsetilsynet har opplyst at så langt er antall tilbakekall 64 og antall begrenset autorisasjon 9.Den konkrete begrunnelsen for tilbakekall varierer, men den største gruppen tilbakekall gjelder saker hvor helsepersonellet har hatt et rusproblem. I 2005 utgjorde disse sakene 23 av i alt 46 tilbakekallssaker. De neste største gruppene gjaldt tilbakekall begrunnet med helsepersonellets adferd og helsepersonellets seksuelle utnytting av pasient. Disse gruppene bestod av henholdsvis 9 og 7 saker. Når det gjelder Statens helsetilsyns praksis i saker av overgrepslignende karakter, har tilsynet opplyst at dersom det finnes tilstrekkelig bevist at helsepersonellet har innledet et forhold til en pasient eller at det foreligger tilfeller av seksuell utnytting, så vil saken normalt ende med tilbakekall av helsepersonellets autorisasjon.Statens helsepersonellnemnd er klageorgan for Statens helsetilsyns vedtak om blant annet advarsel eller tilbakekall av autorisasjon, jf. helsepersonelloven § 68. Helsepersonellnemnda er et uavhengig organ og nemndas vedtak kan overprøves av domstolene. Nemnda er sammensatt av 3 personer med juridisk bakgrunn, 3 personer med helsefaglig bakgrunn og en legrepresentant.Som nevnt kan jeg som helse- og omsorgsminister ikke gå direkte inn i de enkeltsaker som ligger til grunn for representantens spørsmål. Jeg kan ikke overprøve Statens helsetilsyns og Statens helsepersonellsnemnds skjønnsutøvelse i konkrete saker og kan derfor ikke diskutere grunnlaget for de ulike sakene og tilsynsmyndighetenes reaksjon. Jeg vil imidlertid knytte enkelte generelle kommentarer til de to sakene som ligger til grunn for representantens spørsmål, samt deretter mer overordnet kommentere representantens spørsmål om dagens regelverk eller praksis ivaretar pasientvernet på en god nok måte.Når det gjelder den første saken representanten viser til, er det opplyst at Statens helsetilsyn har funnet grunnlag for tilbakekall av autorisasjon, men at man etter en konkret vurdering har foretatt et begrenset tilbakekall av legens autorisasjon, jf. ovenfor om helsepersonelloven § 59. Legen har fått begrenset autorisasjon som innebar at han ikke skulle ha pasientkontakt. Representanten har også ønsket avklart i hvilken utstrekning kommunen kunne gjort seg kjent med begrensningene i legens autorisasjon. Etter hva jeg har fått opplyst var det i denne saken slik at tilsynssaken mot legen var til behandling hos tilsynsmyndigheten mens legen ble ansatt i en rent administrativ stilling som kommuneoverlege. I den grad taushetsplikt ikke er til hinder for det, vil imidlertid Helsetilsynet på spørsmål fra arbeidsgivere og andre, opplyse om eventuelle administrative reaksjoner mot helsepersonell og bakgrunnen for slik reaksjon. Hvilke opplysninger man kan gi om den enkelte sak vil måtte vurderes konkret.Etter som pasientkontakt i denne saken ikke ville være en del av legens arbeidsområde, fant Statens helsetilsyn at det heller ikke ville være noen fremtidig risiko for pasientsikkerheten ved å tildele legen en begrenset autorisasjon. Selv om tilsynet vurderte det dit hen at vilkårene for tilbakekall var oppfylt, fant derfor tilsynet etter en totalvurdering å tildele legen en begrenset autorisasjon i medhold av helsepersonelloven § 59. Det ble som vilkår for begrensningen fastsatt at han ikke fikk ha pasientkontakt. Av avisoppslag i saken fremgår at legen likevel ved en anledning skal ha deltatt på helsestasjonsundersøkelse. Jeg er kjent med at Statens helsetilsyn har innhentet en uttalelse fra legen angående dette, og at denne delen av saken er til utredning i tilsynet og fortsatt ikke avsluttet.Når det gjelder den andre saken er denne et eksempel på at Statens helsetilsyn og Statens helsepersonellnemnd har vurdert en sak noe ulikt. Helsetilsynet mente vilkårene for tilbakekall var oppfylt, mens Helsepersonellnemndas flertall kom til at advarsel var riktig reaksjon. I tråd med det jeg tidligere har nevnt kan jeg som helse- og omsorgsminister ikke kommentere denne konkrete saken, herunder hvilken administrativ reaksjon som her er den riktige.Av Helsepersonellnemndas årsrapport for 2005 fremgår det at nemnda behandlet 46 klager på vedtak fra Statens helsetilsyn som førsteinstans. To av disse sakene ble avvist og en sak gjaldt anmodning om utsatt iverksettelse. De resterende 43 sakene gjaldt bl.a. vedtak om advarsel, om tilbakekall eller suspensjon av autorisasjon og om tilbakekall av rekvireringsrett. Når det gjelder tallene for 2006 er disse ikke klare ennå. Statens helsetilsyn har imidlertid opplyst at i perioden 1. januar 2005 til 12. desember 2006 har Helsepersonellnemnda omgjort til sammen 6 av Statens helsetilsyns vedtak. Disse 6 sakene gjaldt 4 advarsler som ble omgjort og 2 tilbakekall som ble omgjort. Som nevnt er Helsepersonellnemnda et uavhengig klageorgan for Helsetilsynets vedtak, og det ligger derfor i sakens natur at det i enkelte saker vil kunne være noen forskjeller i hvordan ulike saker vurderes. At Helsepersonellnemnda bare i et fåtall saker har omgjort Helsetilsynets vedtak, tilsier at nemnda og tilsynet i stor utstrekning har sammenfallende syn på når vilkårene for administrativ reaksjon skal sies å være oppfylt. Etter min mening tilsier dette at klageorganet fyller sin funksjon og det er en bekreftelse på at den praksis som Helsetilsynet har lagt seg på er i samsvar med gjeldende regelverk. Når det gjelder representantens spørsmål om jeg mener dagens regelverk er fullgodt, er det min vurdering at dagens regelverk i all hovedsak må sies å være det. Slik jeg ser det åpner dagens regelverk for at det er adgang til å reagere med tilbakekall i de alvorligste sakene. Det er imidlertid viktig å være klar over at tilbakekallsbestemmelsen i helsepersonelloven er begrunnet i behovet for å kunne beskytte nåværende og fremtidige pasienter mot helsepersonell hvis yrkesutøvelse utgjør en helserisiko for pasienter. Administrativ reaksjon i form av tilbakekall skal således ikke være en straffereaksjon, men en reaksjon myndigheten kan gripe til når dette er nødvendig for å beskytte pasienter. Slike betraktninger ligger også til grunn for at det i loven er åpnet for at man kan begrense helsepersonells autorisasjon, selv om vilkårene for fullt tilbakekall er oppfylt. Slike begrensninger kan for eksempel gjelde i forhold til arbeidssted og/eller stilling, hva slags type arbeid man kan utføre, om man skal være underlagt særskilt veiledning og/eller tilsyn og om man skal kunne ha pasientkontakt eller ikke.
Jeg snakket med Inga Marte om hva vi skulle gjøre etter Brustads svar. Et felles utspill var å gå inn for at brukerorganisasjonene skal få representanter i Helsepersonellnemnda - det vil sørge for å forankre beslutningene bedre.
Her er spørsmålet til Inga Marte og Brustads svar:
Dokument nr. 15 (2006-2007), Spørsmål nr. 342, datert 12.12.2006
Fra Inga Marte Thorkildsen (SV) til helse- og omsorgsministeren
Besvart 19.12.2006 av helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad (A)
Spørsmål:
Vil helse - og omsorgsministeren vurdere om pasientvernet er fullgodt, og at ikke dagens regelverk og/eller praksis i Statens helsetilsyn og i Helsepersonellnemnda tvert imot hindrer rettferdige og adekvate reaksjoner på overgrep og maktmisbruk?
Begrunnelse:
Ifølge helsepersonelloven § 57 kan helsepersonell få autorisasjonen sin inndratt dersom man har vist en atferd som er uforenelig med yrkesutøvelsen, har utvist grov mangel på faglig innsikt eller drevet uforsvarlig virksomhet. I Tønsberg ble en mann ansatt som kommuneoverlege i 2000 til tross for at han hadde utsatt psykisk syke pasienter for overgrep året før. Ifølge offentliggjorte sitater fra Statens helsetilsyns rapport har mannen kledd av seg selv og sine pasienter, under dekke av å drive psykoterapi, som han forøvrig ikke skal ha vært kvalifisert til. Helsetilsynet mener ifølge Tønsbergs Blad at mannen har vist "grov mangel på faglig innsikt" og at han er uegnet til å utøve legeyrket forsvarlig. I 2003 mistet han retten til kontakt med pasienter, men han fikk likevel beholde sin autorisasjon. Det er uklart om Tønsberg kommune som arbeidsgiver hadde mulighet til å få opplysninger om bakgrunnen for begrensningene i legens autorisasjon, og derfor ber jeg om å få vite hva regelverket sier om dette. I tillegg mener jeg det er viktig å få brakt på det rene hva slags praksis som føres i Helsetilsynet og i Helsepersonellnemnda i saker av overgrepsliknende karakter. Det er etter min mening uholdbart dersom det er vanlig at leger og annet helsepersonell som begår overgrep og utnytter sine pasienter ikke får større reaksjoner enn begrensninger i autorisasjonen. Både av hensyn til de aktuelle pasientene og av allmennpreventive hensyn er det viktig at det reageres strengt i slike saker, selvsagt innenfor rettssikkerhetens rammer.Jeg vil også henlede oppmerksomheten til en sak omtalt i Dagens Medisin 7. desember 2006, hvor flertallet i Statens helsepersonellnemnd ifølge avisen har reagert med en advarsel mot en lege som har vært anklaget for seksuelle tilnærmelser. Han har ifølge vedtakspapirene utvist en uakseptabel og uforsvarlig oppførsel. Statens helsetilsyn mente mannen var uegnet som lege, men nemndas flertall kom til at det holdt med en advarsel. På denne bakgrunn vil det være interessant å få en gjennomgang av hva som er vanlig praksis i tilsvarende saker, og hva som skal til for å få en autorisasjon inndratt.
Svar:
Bakgrunnen for representantens spørsmål er saker knyttet til to leger og tilsynsmyndighetenes behandling av disse sakene. Jeg ber om forståelse for at jeg ikke kan gå inn å kommentere disse enkeltsakene direkte. Begge sakene har vært til behandling hos Statens helsetilsyn og Statens helsepersonellnemnd, som er de organer som skal behandle denne type saker. I tillegg er det slik at begge sakene inneholder taushetsbelagte opplysninger. Jeg kjenner derfor ikke sakene i detalj, og selv om særlig den ene av sakene har vært mye omtalt gjennom avisoppslag, ønsker jeg ikke å bidra til videre offentlig diskusjon knyttet til enkeltsaker hvor deler av saksopplysningene som nevnt vil være taushetsbelagte. Mitt svar på representantens spørsmål må derfor bli av mer overordnet karakter og jeg vil bare kommentere enkelte generelle problemstillinger i tilknytning til de aktuelle sakene.Som representanten viser til kan helsepersonell få sin autorisasjon tilbakekalt etter helsepersonelloven § 57. Vilkårene for tilbakekall er at helsepersonellet "er uegnet til å utøve sitt yrke forsvarlig" på grunn av en eller flere av de spesifikke tilbakekallsgrunner som bestemmelsen regner opp, herunder på grunn av "atferd som anses uforenlig med yrkesutøvelsen." Av lovens § 59 fremgår at selv om vilkårene for tilbakekall av autorisasjon er oppfylt, kan Statens helsetilsyn begrense autorisasjonen til å gjelde utøvelse av bestemt virksomhet. Det er i så fall et krav at vedkommende helsepersonell anses skikket til å utøve virksomhet på et begrenset felt under tilsyn og veiledning.I 2004 tilbakekalte Statens helsetilsyn autorisasjonen til 60 helsepersonell og ga begrenset autorisasjon i 5 saker. I 2005 var antall tilbakekall 46 og antall begrenset autorisasjon 3. Endelige tall for hele 2006 foreligger naturlig nok ikke ennå, men Helsetilsynet har opplyst at så langt er antall tilbakekall 64 og antall begrenset autorisasjon 9.Den konkrete begrunnelsen for tilbakekall varierer, men den største gruppen tilbakekall gjelder saker hvor helsepersonellet har hatt et rusproblem. I 2005 utgjorde disse sakene 23 av i alt 46 tilbakekallssaker. De neste største gruppene gjaldt tilbakekall begrunnet med helsepersonellets adferd og helsepersonellets seksuelle utnytting av pasient. Disse gruppene bestod av henholdsvis 9 og 7 saker. Når det gjelder Statens helsetilsyns praksis i saker av overgrepslignende karakter, har tilsynet opplyst at dersom det finnes tilstrekkelig bevist at helsepersonellet har innledet et forhold til en pasient eller at det foreligger tilfeller av seksuell utnytting, så vil saken normalt ende med tilbakekall av helsepersonellets autorisasjon.Statens helsepersonellnemnd er klageorgan for Statens helsetilsyns vedtak om blant annet advarsel eller tilbakekall av autorisasjon, jf. helsepersonelloven § 68. Helsepersonellnemnda er et uavhengig organ og nemndas vedtak kan overprøves av domstolene. Nemnda er sammensatt av 3 personer med juridisk bakgrunn, 3 personer med helsefaglig bakgrunn og en legrepresentant.Som nevnt kan jeg som helse- og omsorgsminister ikke gå direkte inn i de enkeltsaker som ligger til grunn for representantens spørsmål. Jeg kan ikke overprøve Statens helsetilsyns og Statens helsepersonellsnemnds skjønnsutøvelse i konkrete saker og kan derfor ikke diskutere grunnlaget for de ulike sakene og tilsynsmyndighetenes reaksjon. Jeg vil imidlertid knytte enkelte generelle kommentarer til de to sakene som ligger til grunn for representantens spørsmål, samt deretter mer overordnet kommentere representantens spørsmål om dagens regelverk eller praksis ivaretar pasientvernet på en god nok måte.Når det gjelder den første saken representanten viser til, er det opplyst at Statens helsetilsyn har funnet grunnlag for tilbakekall av autorisasjon, men at man etter en konkret vurdering har foretatt et begrenset tilbakekall av legens autorisasjon, jf. ovenfor om helsepersonelloven § 59. Legen har fått begrenset autorisasjon som innebar at han ikke skulle ha pasientkontakt. Representanten har også ønsket avklart i hvilken utstrekning kommunen kunne gjort seg kjent med begrensningene i legens autorisasjon. Etter hva jeg har fått opplyst var det i denne saken slik at tilsynssaken mot legen var til behandling hos tilsynsmyndigheten mens legen ble ansatt i en rent administrativ stilling som kommuneoverlege. I den grad taushetsplikt ikke er til hinder for det, vil imidlertid Helsetilsynet på spørsmål fra arbeidsgivere og andre, opplyse om eventuelle administrative reaksjoner mot helsepersonell og bakgrunnen for slik reaksjon. Hvilke opplysninger man kan gi om den enkelte sak vil måtte vurderes konkret.Etter som pasientkontakt i denne saken ikke ville være en del av legens arbeidsområde, fant Statens helsetilsyn at det heller ikke ville være noen fremtidig risiko for pasientsikkerheten ved å tildele legen en begrenset autorisasjon. Selv om tilsynet vurderte det dit hen at vilkårene for tilbakekall var oppfylt, fant derfor tilsynet etter en totalvurdering å tildele legen en begrenset autorisasjon i medhold av helsepersonelloven § 59. Det ble som vilkår for begrensningen fastsatt at han ikke fikk ha pasientkontakt. Av avisoppslag i saken fremgår at legen likevel ved en anledning skal ha deltatt på helsestasjonsundersøkelse. Jeg er kjent med at Statens helsetilsyn har innhentet en uttalelse fra legen angående dette, og at denne delen av saken er til utredning i tilsynet og fortsatt ikke avsluttet.Når det gjelder den andre saken er denne et eksempel på at Statens helsetilsyn og Statens helsepersonellnemnd har vurdert en sak noe ulikt. Helsetilsynet mente vilkårene for tilbakekall var oppfylt, mens Helsepersonellnemndas flertall kom til at advarsel var riktig reaksjon. I tråd med det jeg tidligere har nevnt kan jeg som helse- og omsorgsminister ikke kommentere denne konkrete saken, herunder hvilken administrativ reaksjon som her er den riktige.Av Helsepersonellnemndas årsrapport for 2005 fremgår det at nemnda behandlet 46 klager på vedtak fra Statens helsetilsyn som førsteinstans. To av disse sakene ble avvist og en sak gjaldt anmodning om utsatt iverksettelse. De resterende 43 sakene gjaldt bl.a. vedtak om advarsel, om tilbakekall eller suspensjon av autorisasjon og om tilbakekall av rekvireringsrett. Når det gjelder tallene for 2006 er disse ikke klare ennå. Statens helsetilsyn har imidlertid opplyst at i perioden 1. januar 2005 til 12. desember 2006 har Helsepersonellnemnda omgjort til sammen 6 av Statens helsetilsyns vedtak. Disse 6 sakene gjaldt 4 advarsler som ble omgjort og 2 tilbakekall som ble omgjort. Som nevnt er Helsepersonellnemnda et uavhengig klageorgan for Helsetilsynets vedtak, og det ligger derfor i sakens natur at det i enkelte saker vil kunne være noen forskjeller i hvordan ulike saker vurderes. At Helsepersonellnemnda bare i et fåtall saker har omgjort Helsetilsynets vedtak, tilsier at nemnda og tilsynet i stor utstrekning har sammenfallende syn på når vilkårene for administrativ reaksjon skal sies å være oppfylt. Etter min mening tilsier dette at klageorganet fyller sin funksjon og det er en bekreftelse på at den praksis som Helsetilsynet har lagt seg på er i samsvar med gjeldende regelverk. Når det gjelder representantens spørsmål om jeg mener dagens regelverk er fullgodt, er det min vurdering at dagens regelverk i all hovedsak må sies å være det. Slik jeg ser det åpner dagens regelverk for at det er adgang til å reagere med tilbakekall i de alvorligste sakene. Det er imidlertid viktig å være klar over at tilbakekallsbestemmelsen i helsepersonelloven er begrunnet i behovet for å kunne beskytte nåværende og fremtidige pasienter mot helsepersonell hvis yrkesutøvelse utgjør en helserisiko for pasienter. Administrativ reaksjon i form av tilbakekall skal således ikke være en straffereaksjon, men en reaksjon myndigheten kan gripe til når dette er nødvendig for å beskytte pasienter. Slike betraktninger ligger også til grunn for at det i loven er åpnet for at man kan begrense helsepersonells autorisasjon, selv om vilkårene for fullt tilbakekall er oppfylt. Slike begrensninger kan for eksempel gjelde i forhold til arbeidssted og/eller stilling, hva slags type arbeid man kan utføre, om man skal være underlagt særskilt veiledning og/eller tilsyn og om man skal kunne ha pasientkontakt eller ikke.
Komuneoverlegesaken går videre
Kommuneoverlegesaken fortsatte i Tønsbergs Blad. Flere leserbrev ga støtte til mine vurderinger i forhold til avisas journalistikk. Jeg var glad for støtte fra SVs bystyregruppe og fra SVs leder i Tønsberg og Nøtterøy SV, Birgit Eggen.
Tønsbergs Blad hadde 3 lederartikler som polemiserte mot meg. Nedenforstående innlegg sto på trykk 18. desember, etter at redaktøren i avisa hadde ringt meg og bedt om endringer i manus slik at folk skulle forstå hva jeg mente - fordi jeg jo skrev så fryktelig dårlig norsk som han sa.
Avisa prøvde å gjøre mye ut av uenighet mellom Inga Marte Thorkildsen og meg. Vi hadde ulike vurderinger, men snakket sammen om saken hele veien.
På årets siste bystyremøte fikk jeg flertall for en uhildet gransking av påstandene som allmennlegene har kommet med overfor kommuneoverlegen og kommunen. Hvis disse påstandene er sanne må det få konsekvenser, vi kan ikke ha en administrasjon som juger og manipulerer!
Fortsatt uetisk av Tønsbergs Blad
Det tjener ikke Tønsbergs Blad til ære å late som om avisas journalistikk ikke er omstridt. Etter samtaler og henvendelser fra flere avis-ansatte har jeg skjønt at det var lange diskusjoner før man gikk ut med kommuneoverlege-saken. Jeg har ventet på at denne saken skulle dukke opp i riks-tabloidene slik som VG. At den ikke har gjort det skyldes ikke at den ikke er pikant nok. Det skyldes at VG har en høyere terskel for etikk enn TB, så utrolig det enn kan høres.
Politiker: Lars Egeland
Skal avisa ha troverdighet bør den framstå med integritet. Den bør ha gjort et selvstendig journalistisk arbeid. Det har ikke avisa gjort i denne saken. Jeg fastholder at avisa har latt seg bruke i en arbeidskonflikt. Den mest sentrale journalisten i denne saken er pasient av en de legene som er sentrale i anklagene mot kommuneoverlegen og i offentliggjøringen av saken. Dette er en kopling som redaktøren av avisa burde unngått. Avisa påstår at de gjør det av hensyn til ofrene i denne 7 år gamle saken. Jeg har ment at denne saken best er tjent med at det er Helsetilsynet som har vurdert den. Nå har jeg følt meg tvunget til å gå inn i informasjonen Tønsbergs Blad baserer seg på. Det gjør meg enda mer overbevist om at det ikke er hensynet til ofrene som har drevet avisa. Jeg tror bare man lager nye ofre.
Først hadde Tønsbergs Blad tenkt å publisere saken med navn og bilde. At man ikke gjorde det kan bety at avisa sjøl kom fram til at det ville være uetisk. Tønsbergs Blad har stor makt i lokalsamfunnet når det gjelder å definere hva som er galt og rett, derfor må den passe på slik at ikke avisa selv blir overgriper. Hvor går balansen mellom å være vaktbikkje og det å henge ut enkeltpersoner?
I norsk presse har det ikke vært vanlig å omtale folk som er straffedømt, på en slik måte at de kan identifiseres. Avisene har aldri bidratt for eksempel til å identifisere i et nabolag folk som tidligere har vært dømt for seksuelle overgrep, sjøl om noen har ment at det har offentlig interesse.
Kommuneoverlegen er ikke dømt for noe. Han har blitt fratatt retten til å behandle pasienter. Han kan ikke skade noen. Saken er ingen nyhet, men avisa mener at han har sluppet for lett.
Dette spørsmålet er det min partifelle Inga Marte Thorkildsen har tatt opp prinsipielt gjennom sitt spørsmål til helseministeren. Denne tilnærminga til saken har jeg støttet hele tida - jeg tror det vil være en fornuftig politisk avklaring av om Helsetilsynets vurderinger er i samsvar med folks rettferdighetsfølelse. Det er klart at det er vanskelig for en tabloid avis å skjønne at det faktisk er flere sider ved saken. Inga Martes spørsmål til helseministeren var ikke avhengig av Tønsbergs Blads offentliggjøring.
Å bruke enkeltsaker for å diskutere om straffenivået er høyt nok, må avveies mot retten til personvern. Samfunnets ansvar for å straffe må balanseres mot den offentlige gapestokken som skjer uten at den tiltalte kan forsvare seg. Her har Inga Marte og jeg havna på hvert vårt standpunkt.
Offentlighetsloven gjelder offentlige tjenestemenn. Når et brev stemplet ikke-offentlig kommer til avisa, har avisa likevel lov til å sitere hva de lyster. Det er bare deres egen etikk som setter grenser. Avisa kan velge ut hva de ønsker å sitere og la være å sitere fordelaktig informasjon. Derfor tror jeg at jeg kan si at mange tror at dette er en verre og mer omfattende sak enn det faktisk er. Heldigvis. Jeg mener derfor at avisa har vist for lite varsomhet overfor enkeltpersoner i denne saken.
Mange har begynt å tenke på Tønne-saken. Statsråd Tønne ble rettmessig utsatt for politisk kritikk. Men når mediene først luktet blod, hev de seg over han, som ville ulver i flokk rev de han i stykker. Det gjaldt å få de saftigste historiene, mer enn å bry seg med de politisk viktige sakene. Det endte som mange vil huske, med at han tok livet av seg. Hvor går grensen for medias ansvar for hva som skjer med enkeltpersoner som de skriver om?
Det sies at vi er i ferd med å gå inn i Informasjonsalderen. På mange måter er det motsatt: Vi er i ferd med å forlate ei tid hvor media så som sin viktigste oppgave å bidra med informasjon slik at borgerne kunne delta i en opplyst diskusjon. Kjennetegnet ved dagens mediesituasjon er overfloden som gjør at det er vanskelig å skille informasjonen med mening, fra den som bare er søppel. Informasjon er i ferd med å bli en hoveddrivkraft i økonomien. Papiravisene sliter med å hevde seg. De tenker mer og mer på penger og inntjening, men blir samtidig mer og mer selvhøytidelige på vegne av trykkefriheten. Tillater man seg å kritisere blir man stempla som neo-tsaren Putin.
Denne saken har tre sider som nå går videre på hver sin måte som alle er bedre enn polemikken mellom avisa og meg: Om noen dager vil vi få svar på brevet til helseminister Brustad. Dernest vil resultatet av granskinga som SV tok initiativ til, foreligge i januar. Da får vi forhåpentligvis en avklaring av bl.a. legenes beskyldninger mot kommuneoverlege og kommuneadministrasjon. Sist men ikke minst er Tønsbergs Blads oppslag fra 7. desember nå klaget inn for Pressens Faglige Utvalg.
Jeg vil råde leserne til å ta vare på denne avisa. På mandag kommer det en ny lederartikkel med angrep på meg og tolkning av hva jeg egentlig sa. Da kan dere gå tilbake å se hva jeg skrev. Ellers betrakter jeg denne polemikkrunden med TB som ferdig. Tønsbergs Blad tror jeg står aleine i denne saken. Jeg tror det er motsatt. Men det er faktisk ikke poenget. Jeg hadde ikke samvittighet til å se Tønsbergs Blad ture fram uimotsagt. Det er ikke Tønsbergs Blad som er Dr. Stockman i denne saken.
Tønsbergs Blad hadde 3 lederartikler som polemiserte mot meg. Nedenforstående innlegg sto på trykk 18. desember, etter at redaktøren i avisa hadde ringt meg og bedt om endringer i manus slik at folk skulle forstå hva jeg mente - fordi jeg jo skrev så fryktelig dårlig norsk som han sa.
Avisa prøvde å gjøre mye ut av uenighet mellom Inga Marte Thorkildsen og meg. Vi hadde ulike vurderinger, men snakket sammen om saken hele veien.
På årets siste bystyremøte fikk jeg flertall for en uhildet gransking av påstandene som allmennlegene har kommet med overfor kommuneoverlegen og kommunen. Hvis disse påstandene er sanne må det få konsekvenser, vi kan ikke ha en administrasjon som juger og manipulerer!
Fortsatt uetisk av Tønsbergs Blad
Det tjener ikke Tønsbergs Blad til ære å late som om avisas journalistikk ikke er omstridt. Etter samtaler og henvendelser fra flere avis-ansatte har jeg skjønt at det var lange diskusjoner før man gikk ut med kommuneoverlege-saken. Jeg har ventet på at denne saken skulle dukke opp i riks-tabloidene slik som VG. At den ikke har gjort det skyldes ikke at den ikke er pikant nok. Det skyldes at VG har en høyere terskel for etikk enn TB, så utrolig det enn kan høres.
Politiker: Lars Egeland
Skal avisa ha troverdighet bør den framstå med integritet. Den bør ha gjort et selvstendig journalistisk arbeid. Det har ikke avisa gjort i denne saken. Jeg fastholder at avisa har latt seg bruke i en arbeidskonflikt. Den mest sentrale journalisten i denne saken er pasient av en de legene som er sentrale i anklagene mot kommuneoverlegen og i offentliggjøringen av saken. Dette er en kopling som redaktøren av avisa burde unngått. Avisa påstår at de gjør det av hensyn til ofrene i denne 7 år gamle saken. Jeg har ment at denne saken best er tjent med at det er Helsetilsynet som har vurdert den. Nå har jeg følt meg tvunget til å gå inn i informasjonen Tønsbergs Blad baserer seg på. Det gjør meg enda mer overbevist om at det ikke er hensynet til ofrene som har drevet avisa. Jeg tror bare man lager nye ofre.
Først hadde Tønsbergs Blad tenkt å publisere saken med navn og bilde. At man ikke gjorde det kan bety at avisa sjøl kom fram til at det ville være uetisk. Tønsbergs Blad har stor makt i lokalsamfunnet når det gjelder å definere hva som er galt og rett, derfor må den passe på slik at ikke avisa selv blir overgriper. Hvor går balansen mellom å være vaktbikkje og det å henge ut enkeltpersoner?
I norsk presse har det ikke vært vanlig å omtale folk som er straffedømt, på en slik måte at de kan identifiseres. Avisene har aldri bidratt for eksempel til å identifisere i et nabolag folk som tidligere har vært dømt for seksuelle overgrep, sjøl om noen har ment at det har offentlig interesse.
Kommuneoverlegen er ikke dømt for noe. Han har blitt fratatt retten til å behandle pasienter. Han kan ikke skade noen. Saken er ingen nyhet, men avisa mener at han har sluppet for lett.
Dette spørsmålet er det min partifelle Inga Marte Thorkildsen har tatt opp prinsipielt gjennom sitt spørsmål til helseministeren. Denne tilnærminga til saken har jeg støttet hele tida - jeg tror det vil være en fornuftig politisk avklaring av om Helsetilsynets vurderinger er i samsvar med folks rettferdighetsfølelse. Det er klart at det er vanskelig for en tabloid avis å skjønne at det faktisk er flere sider ved saken. Inga Martes spørsmål til helseministeren var ikke avhengig av Tønsbergs Blads offentliggjøring.
Å bruke enkeltsaker for å diskutere om straffenivået er høyt nok, må avveies mot retten til personvern. Samfunnets ansvar for å straffe må balanseres mot den offentlige gapestokken som skjer uten at den tiltalte kan forsvare seg. Her har Inga Marte og jeg havna på hvert vårt standpunkt.
Offentlighetsloven gjelder offentlige tjenestemenn. Når et brev stemplet ikke-offentlig kommer til avisa, har avisa likevel lov til å sitere hva de lyster. Det er bare deres egen etikk som setter grenser. Avisa kan velge ut hva de ønsker å sitere og la være å sitere fordelaktig informasjon. Derfor tror jeg at jeg kan si at mange tror at dette er en verre og mer omfattende sak enn det faktisk er. Heldigvis. Jeg mener derfor at avisa har vist for lite varsomhet overfor enkeltpersoner i denne saken.
Mange har begynt å tenke på Tønne-saken. Statsråd Tønne ble rettmessig utsatt for politisk kritikk. Men når mediene først luktet blod, hev de seg over han, som ville ulver i flokk rev de han i stykker. Det gjaldt å få de saftigste historiene, mer enn å bry seg med de politisk viktige sakene. Det endte som mange vil huske, med at han tok livet av seg. Hvor går grensen for medias ansvar for hva som skjer med enkeltpersoner som de skriver om?
Det sies at vi er i ferd med å gå inn i Informasjonsalderen. På mange måter er det motsatt: Vi er i ferd med å forlate ei tid hvor media så som sin viktigste oppgave å bidra med informasjon slik at borgerne kunne delta i en opplyst diskusjon. Kjennetegnet ved dagens mediesituasjon er overfloden som gjør at det er vanskelig å skille informasjonen med mening, fra den som bare er søppel. Informasjon er i ferd med å bli en hoveddrivkraft i økonomien. Papiravisene sliter med å hevde seg. De tenker mer og mer på penger og inntjening, men blir samtidig mer og mer selvhøytidelige på vegne av trykkefriheten. Tillater man seg å kritisere blir man stempla som neo-tsaren Putin.
Denne saken har tre sider som nå går videre på hver sin måte som alle er bedre enn polemikken mellom avisa og meg: Om noen dager vil vi få svar på brevet til helseminister Brustad. Dernest vil resultatet av granskinga som SV tok initiativ til, foreligge i januar. Da får vi forhåpentligvis en avklaring av bl.a. legenes beskyldninger mot kommuneoverlege og kommuneadministrasjon. Sist men ikke minst er Tønsbergs Blads oppslag fra 7. desember nå klaget inn for Pressens Faglige Utvalg.
Jeg vil råde leserne til å ta vare på denne avisa. På mandag kommer det en ny lederartikkel med angrep på meg og tolkning av hva jeg egentlig sa. Da kan dere gå tilbake å se hva jeg skrev. Ellers betrakter jeg denne polemikkrunden med TB som ferdig. Tønsbergs Blad tror jeg står aleine i denne saken. Jeg tror det er motsatt. Men det er faktisk ikke poenget. Jeg hadde ikke samvittighet til å se Tønsbergs Blad ture fram uimotsagt. Det er ikke Tønsbergs Blad som er Dr. Stockman i denne saken.
Debatten om kommuneoverlegen tar av
Tønsbergs Blads oppslag om kommuneoverlegen ble fulgt opp av at legene angrep han for dårlige samarbeidsevner, manipulasjon etc. Nedenforstående innlegg sto i Tønsbergs Blad 12. desember:
Sortering av kortene
Jeg er svært glad for at tillitsvalgte Einar Walaker på vegne av Den norske Lægeforening nå beklager oppslaget i avisa 7.12. om kommuneoverlegen i Tønsberg. Walaker har tatt poenget fra fylkeslege Svein Lie om at legene nå må slutte å bruke konfidensielle dokumenter fra Helsetilsynet i arbeidskonflikten med Tønsberg kommune. At Walaker retter hard kritikk mot kommunen og kommuneoverlegen - det synes jeg er helt greit. Men Walaker er også direkte i sin kritikk mot Tønsbergs Blad når han skriver at en person fortjener en ny sjanse sjøl etter betydelige overtramp. Derfor kommenterer ikke Walaker i innlegget sitt saken fra 1999 som Tønsbergs Blad har gjort til en hovedsak. Det er bra. Vi kan altså være enige om at hensikten ikke helliger midlene - i motsetning til hva Tønsbergs Blad synes å mene.
KrFs Øyvind Oppegård går ut og mener at det er vanskelig å ha tillit til kommuneoverlegen. Men han slår samtidig fast at Tønsberg kommune ikke kan overprøve beslutningene i Helsetilsynet. Han støtter derfor SVs Inga Marte Thorkildsen som vil bringe saken på bordet til omsorgminister Brustad. Formålet er å få vurdert om Lov om helsepersonell er streng nok. Jeg er enig med Oppegård og min partifelle om at en slik vurdering er fornuftig. Men for å få til en slik vurdering var det helt unødvendig at Tønsbergs Blad siterte konfidensielle opplysninger kopla til en identifiserbar person.
Jeg konstaterer altså at Tønsbergs Blad får lite støtte til sin nye og tøffere tabloidjournalistikk. Avisa har lagt seg på en kontroversiell linje og bruker sterkere og sterkere ord ettersom de føler seg mer pressa inn i hjørnet. Det er en balansegang for pressa mellom personvern og åpen kritikk av identifiserbare personer. Grensa har vært på glid i retning av mer offentlighet. Men hittil ikke så langt at man siterer fra dokumenter som ikke er offentlige.
Som alle kommuner har også Tønsberg kjøreregler mellom administrasjon og politikere. Noen oppgaver er delegert til administrasjonen, andre vurderes som politiske. SV har ønsket at flere saker skal avgjøres av politikerne. Det gjelder blant annet innen personalpolitikken som i dag avgjøres av rådmannen. Lægeforeningen retter sterk kritikk ikke bare mot kommuneoverlegen, men også mot kommunens topp-administrasjon. Nå vil det være fornuftig å ha en gjennomgang av hele saken. Har Lægeforeningen rett i sine beskyldninger bør det få konsekvenser også for toppadministrasjonen. Ikke minst har jo Tønsbergs Blad gjennom sine skriverier skapt en de facto situasjon som kommunen tvinges til å forholde seg til. Tønsbergs Blad har rett i at helsevesenet er avhengig av tillit. Det betyr at vi også må ha tillit til at konfidensielle opplysninger som vi gir til vår lege, ikke blir behandla slik som noen leger har behandla rapporten fra Helsetilsynet.
Tønsbergs Blads reportasjer om kommuneoverlegen har hatt en form slik at mange som har lest artiklene overfladisk, tror at det er en ny sak og at legen faktisk opererer som lege i dag . Det er jo feil. Dommen er ikke sonet, skriver Tønsbergs Blad. Nei, han har faktisk ikke fått noen dom fordi verken Politiet eller Helsetilsynet har funnet at han har gjort noe ulovlig.
Men han har gjort noe som er sterkt kritikkverdig, derfor har Helsetilsynet pålagt han begrensninger som gjør at han ikke lenger kan fungere som lege, men han kan være byråkrat som bruker sin legekompetanse.
Spørsmålet om hva slags tillit en kommuneoverlege trenger var ikke kontroversielt i 2003 da Helsetilsynet fattet sin beslutning. Saken kommer først opp når Tønsbergs Blad og legene pga andre konflikter, bestemmer seg for at legen må bort. Litt demagogisk kan man spørre: Ville det være bedre for tidligere ofre å møte legen i kassa på Rimi?
Som politikere får vi mange klager på Legevakta. I mange år har det vært konflikt omkring Legevakta hvor politikerne har ønsket et bedre tilbud for pasientene. Jeg tror at diskusjonen omkring slike konflikter og om tilliten til kommuneoverlegens praksis i dag, hadde tjent på å handle om disse forholdene.
Sortering av kortene
Jeg er svært glad for at tillitsvalgte Einar Walaker på vegne av Den norske Lægeforening nå beklager oppslaget i avisa 7.12. om kommuneoverlegen i Tønsberg. Walaker har tatt poenget fra fylkeslege Svein Lie om at legene nå må slutte å bruke konfidensielle dokumenter fra Helsetilsynet i arbeidskonflikten med Tønsberg kommune. At Walaker retter hard kritikk mot kommunen og kommuneoverlegen - det synes jeg er helt greit. Men Walaker er også direkte i sin kritikk mot Tønsbergs Blad når han skriver at en person fortjener en ny sjanse sjøl etter betydelige overtramp. Derfor kommenterer ikke Walaker i innlegget sitt saken fra 1999 som Tønsbergs Blad har gjort til en hovedsak. Det er bra. Vi kan altså være enige om at hensikten ikke helliger midlene - i motsetning til hva Tønsbergs Blad synes å mene.
KrFs Øyvind Oppegård går ut og mener at det er vanskelig å ha tillit til kommuneoverlegen. Men han slår samtidig fast at Tønsberg kommune ikke kan overprøve beslutningene i Helsetilsynet. Han støtter derfor SVs Inga Marte Thorkildsen som vil bringe saken på bordet til omsorgminister Brustad. Formålet er å få vurdert om Lov om helsepersonell er streng nok. Jeg er enig med Oppegård og min partifelle om at en slik vurdering er fornuftig. Men for å få til en slik vurdering var det helt unødvendig at Tønsbergs Blad siterte konfidensielle opplysninger kopla til en identifiserbar person.
Jeg konstaterer altså at Tønsbergs Blad får lite støtte til sin nye og tøffere tabloidjournalistikk. Avisa har lagt seg på en kontroversiell linje og bruker sterkere og sterkere ord ettersom de føler seg mer pressa inn i hjørnet. Det er en balansegang for pressa mellom personvern og åpen kritikk av identifiserbare personer. Grensa har vært på glid i retning av mer offentlighet. Men hittil ikke så langt at man siterer fra dokumenter som ikke er offentlige.
Som alle kommuner har også Tønsberg kjøreregler mellom administrasjon og politikere. Noen oppgaver er delegert til administrasjonen, andre vurderes som politiske. SV har ønsket at flere saker skal avgjøres av politikerne. Det gjelder blant annet innen personalpolitikken som i dag avgjøres av rådmannen. Lægeforeningen retter sterk kritikk ikke bare mot kommuneoverlegen, men også mot kommunens topp-administrasjon. Nå vil det være fornuftig å ha en gjennomgang av hele saken. Har Lægeforeningen rett i sine beskyldninger bør det få konsekvenser også for toppadministrasjonen. Ikke minst har jo Tønsbergs Blad gjennom sine skriverier skapt en de facto situasjon som kommunen tvinges til å forholde seg til. Tønsbergs Blad har rett i at helsevesenet er avhengig av tillit. Det betyr at vi også må ha tillit til at konfidensielle opplysninger som vi gir til vår lege, ikke blir behandla slik som noen leger har behandla rapporten fra Helsetilsynet.
Tønsbergs Blads reportasjer om kommuneoverlegen har hatt en form slik at mange som har lest artiklene overfladisk, tror at det er en ny sak og at legen faktisk opererer som lege i dag . Det er jo feil. Dommen er ikke sonet, skriver Tønsbergs Blad. Nei, han har faktisk ikke fått noen dom fordi verken Politiet eller Helsetilsynet har funnet at han har gjort noe ulovlig.
Men han har gjort noe som er sterkt kritikkverdig, derfor har Helsetilsynet pålagt han begrensninger som gjør at han ikke lenger kan fungere som lege, men han kan være byråkrat som bruker sin legekompetanse.
Spørsmålet om hva slags tillit en kommuneoverlege trenger var ikke kontroversielt i 2003 da Helsetilsynet fattet sin beslutning. Saken kommer først opp når Tønsbergs Blad og legene pga andre konflikter, bestemmer seg for at legen må bort. Litt demagogisk kan man spørre: Ville det være bedre for tidligere ofre å møte legen i kassa på Rimi?
Som politikere får vi mange klager på Legevakta. I mange år har det vært konflikt omkring Legevakta hvor politikerne har ønsket et bedre tilbud for pasientene. Jeg tror at diskusjonen omkring slike konflikter og om tilliten til kommuneoverlegens praksis i dag, hadde tjent på å handle om disse forholdene.
Debatten om kommuneoverlegen tar av
Tønsbergs Blads oppslag om kommuneoverlegen ble fulgt opp av at legene angrep han for dårlige samarbeidsevner, manipulasjon etc. Nedenforstående innlegg sto i Tønsbergs Blad 12. desember:
Sortering av kortene
Jeg er svært glad for at tillitsvalgte Einar Walaker på vegne av Den norske Lægeforening nå beklager oppslaget i avisa 7.12. om kommuneoverlegen i Tønsberg. Walaker har tatt poenget fra fylkeslege Svein Lie om at legene nå må slutte å bruke konfidensielle dokumenter fra Helsetilsynet i arbeidskonflikten med Tønsberg kommune. At Walaker retter hard kritikk mot kommunen og kommuneoverlegen - det synes jeg er helt greit. Men Walaker er også direkte i sin kritikk mot Tønsbergs Blad når han skriver at en person fortjener en ny sjanse sjøl etter betydelige overtramp. Derfor kommenterer ikke Walaker i innlegget sitt saken fra 1999 som Tønsbergs Blad har gjort til en hovedsak. Det er bra. Vi kan altså være enige om at hensikten ikke helliger midlene - i motsetning til hva Tønsbergs Blad synes å mene.
KrFs Øyvind Oppegård går ut og mener at det er vanskelig å ha tillit til kommuneoverlegen. Men han slår samtidig fast at Tønsberg kommune ikke kan overprøve beslutningene i Helsetilsynet. Han støtter derfor SVs Inga Marte Thorkildsen som vil bringe saken på bordet til omsorgminister Brustad. Formålet er å få vurdert om Lov om helsepersonell er streng nok. Jeg er enig med Oppegård og min partifelle om at en slik vurdering er fornuftig. Men for å få til en slik vurdering var det helt unødvendig at Tønsbergs Blad siterte konfidensielle opplysninger kopla til en identifiserbar person.
Jeg konstaterer altså at Tønsbergs Blad får lite støtte til sin nye og tøffere tabloidjournalistikk. Avisa har lagt seg på en kontroversiell linje og bruker sterkere og sterkere ord ettersom de føler seg mer pressa inn i hjørnet. Det er en balansegang for pressa mellom personvern og åpen kritikk av identifiserbare personer. Grensa har vært på glid i retning av mer offentlighet. Men hittil ikke så langt at man siterer fra dokumenter som ikke er offentlige.
Som alle kommuner har også Tønsberg kjøreregler mellom administrasjon og politikere. Noen oppgaver er delegert til administrasjonen, andre vurderes som politiske. SV har ønsket at flere saker skal avgjøres av politikerne. Det gjelder blant annet innen personalpolitikken som i dag avgjøres av rådmannen. Lægeforeningen retter sterk kritikk ikke bare mot kommuneoverlegen, men også mot kommunens topp-administrasjon. Nå vil det være fornuftig å ha en gjennomgang av hele saken. Har Lægeforeningen rett i sine beskyldninger bør det få konsekvenser også for toppadministrasjonen. Ikke minst har jo Tønsbergs Blad gjennom sine skriverier skapt en de facto situasjon som kommunen tvinges til å forholde seg til. Tønsbergs Blad har rett i at helsevesenet er avhengig av tillit. Det betyr at vi også må ha tillit til at konfidensielle opplysninger som vi gir til vår lege, ikke blir behandla slik som noen leger har behandla rapporten fra Helsetilsynet.
Tønsbergs Blads reportasjer om kommuneoverlegen har hatt en form slik at mange som har lest artiklene overfladisk, tror at det er en ny sak og at legen faktisk opererer som lege i dag . Det er jo feil. Dommen er ikke sonet, skriver Tønsbergs Blad. Nei, han har faktisk ikke fått noen dom fordi verken Politiet eller Helsetilsynet har funnet at han har gjort noe ulovlig.
Men han har gjort noe som er sterkt kritikkverdig, derfor har Helsetilsynet pålagt han begrensninger som gjør at han ikke lenger kan fungere som lege, men han kan være byråkrat som bruker sin legekompetanse.
Spørsmålet om hva slags tillit en kommuneoverlege trenger var ikke kontroversielt i 2003 da Helsetilsynet fattet sin beslutning. Saken kommer først opp når Tønsbergs Blad og legene pga andre konflikter, bestemmer seg for at legen må bort. Litt demagogisk kan man spørre: Ville det være bedre for tidligere ofre å møte legen i kassa på Rimi?
Som politikere får vi mange klager på Legevakta. I mange år har det vært konflikt omkring Legevakta hvor politikerne har ønsket et bedre tilbud for pasientene. Jeg tror at diskusjonen omkring slike konflikter og om tilliten til kommuneoverlegens praksis i dag, hadde tjent på å handle om disse forholdene.
Sortering av kortene
Jeg er svært glad for at tillitsvalgte Einar Walaker på vegne av Den norske Lægeforening nå beklager oppslaget i avisa 7.12. om kommuneoverlegen i Tønsberg. Walaker har tatt poenget fra fylkeslege Svein Lie om at legene nå må slutte å bruke konfidensielle dokumenter fra Helsetilsynet i arbeidskonflikten med Tønsberg kommune. At Walaker retter hard kritikk mot kommunen og kommuneoverlegen - det synes jeg er helt greit. Men Walaker er også direkte i sin kritikk mot Tønsbergs Blad når han skriver at en person fortjener en ny sjanse sjøl etter betydelige overtramp. Derfor kommenterer ikke Walaker i innlegget sitt saken fra 1999 som Tønsbergs Blad har gjort til en hovedsak. Det er bra. Vi kan altså være enige om at hensikten ikke helliger midlene - i motsetning til hva Tønsbergs Blad synes å mene.
KrFs Øyvind Oppegård går ut og mener at det er vanskelig å ha tillit til kommuneoverlegen. Men han slår samtidig fast at Tønsberg kommune ikke kan overprøve beslutningene i Helsetilsynet. Han støtter derfor SVs Inga Marte Thorkildsen som vil bringe saken på bordet til omsorgminister Brustad. Formålet er å få vurdert om Lov om helsepersonell er streng nok. Jeg er enig med Oppegård og min partifelle om at en slik vurdering er fornuftig. Men for å få til en slik vurdering var det helt unødvendig at Tønsbergs Blad siterte konfidensielle opplysninger kopla til en identifiserbar person.
Jeg konstaterer altså at Tønsbergs Blad får lite støtte til sin nye og tøffere tabloidjournalistikk. Avisa har lagt seg på en kontroversiell linje og bruker sterkere og sterkere ord ettersom de føler seg mer pressa inn i hjørnet. Det er en balansegang for pressa mellom personvern og åpen kritikk av identifiserbare personer. Grensa har vært på glid i retning av mer offentlighet. Men hittil ikke så langt at man siterer fra dokumenter som ikke er offentlige.
Som alle kommuner har også Tønsberg kjøreregler mellom administrasjon og politikere. Noen oppgaver er delegert til administrasjonen, andre vurderes som politiske. SV har ønsket at flere saker skal avgjøres av politikerne. Det gjelder blant annet innen personalpolitikken som i dag avgjøres av rådmannen. Lægeforeningen retter sterk kritikk ikke bare mot kommuneoverlegen, men også mot kommunens topp-administrasjon. Nå vil det være fornuftig å ha en gjennomgang av hele saken. Har Lægeforeningen rett i sine beskyldninger bør det få konsekvenser også for toppadministrasjonen. Ikke minst har jo Tønsbergs Blad gjennom sine skriverier skapt en de facto situasjon som kommunen tvinges til å forholde seg til. Tønsbergs Blad har rett i at helsevesenet er avhengig av tillit. Det betyr at vi også må ha tillit til at konfidensielle opplysninger som vi gir til vår lege, ikke blir behandla slik som noen leger har behandla rapporten fra Helsetilsynet.
Tønsbergs Blads reportasjer om kommuneoverlegen har hatt en form slik at mange som har lest artiklene overfladisk, tror at det er en ny sak og at legen faktisk opererer som lege i dag . Det er jo feil. Dommen er ikke sonet, skriver Tønsbergs Blad. Nei, han har faktisk ikke fått noen dom fordi verken Politiet eller Helsetilsynet har funnet at han har gjort noe ulovlig.
Men han har gjort noe som er sterkt kritikkverdig, derfor har Helsetilsynet pålagt han begrensninger som gjør at han ikke lenger kan fungere som lege, men han kan være byråkrat som bruker sin legekompetanse.
Spørsmålet om hva slags tillit en kommuneoverlege trenger var ikke kontroversielt i 2003 da Helsetilsynet fattet sin beslutning. Saken kommer først opp når Tønsbergs Blad og legene pga andre konflikter, bestemmer seg for at legen må bort. Litt demagogisk kan man spørre: Ville det være bedre for tidligere ofre å møte legen i kassa på Rimi?
Som politikere får vi mange klager på Legevakta. I mange år har det vært konflikt omkring Legevakta hvor politikerne har ønsket et bedre tilbud for pasientene. Jeg tror at diskusjonen omkring slike konflikter og om tilliten til kommuneoverlegens praksis i dag, hadde tjent på å handle om disse forholdene.
Tønsbergs Blad og kommuneoverlegen
I begynnelsen av desember hadde Tønsbergs Blad et oppslag hvor de "avslørte" at kommuneoverlegen i Tønsberg hadde foretatt seg noe som hadde ført til at hans autorisasjon som lege ble begrenset. Jeg sendte nedenforstående til Tønsbergs Blad som publiserte dette 10. desember:
Maktmisbruk fra Tønsbergs Blad
Hensynet til ofrene må telle tyngst når det avdekkes overgrep. Dernest må vi hindre at overgrepene kan gjenta seg. Er det dette avisa oppnår når de forteller om kommuneoverlegen i Tønsberg? Eller blir det liggende nye ofre i veikanten der avisa kjører fram med sin nye journalistiske retning?
Tønsbergs Blad framstiller saken som om avisa kjemper en kamp for de undertrykte, mot en byråkratisk, politisk, ufølsom overmakt. Jeg mener at sannheten er helt motsatt. Dette er ikke gravende, undersøkende journalistikk som vi ser når avisa avdekker snusk og mulig korrupsjon i Tønsberg kommune. La oss se på fakta:
Kommuneoverlegen i Tønsberg har vært etterforsket av politiet for overgrep mot pasienter. Dette fant sted i 1999. Politiet fant ikke noe straffbart, men saken gikk videre til Helsetilsynet som vurderte saken etter Lov om Helsepersonell. Etter denne loven skal Helsetilsynet begjære legen påtalt hvis de finner noe de vurderer som straffbart. Det gjorde Helsetilsynet ikke, men de fant forhold som var sterkt kritikkverdige. De besluttet at legens autorisasjon skulle begrenses slik at han ikke skulle ha kontakt med pasienter.
Dermed besluttet Helsetilsynet at han kunne fortsette som kommuneoverlege. Etter min mening var det en beslutning som Tønsberg kommune hverken kunne eller burde overprøve. Tønsbergs Blad har sitert fra et dokument fra Helsetilsynet , som jeg ikke har lest og hellerb ikke har noe behov for å lese. Innholdet i brevet er heller ikke offentlig, bare konklusjonen som altså er at legen kan fortsette som kommuneoverlege der han ikke kommer i kontakt med pasienter.
Denne konklusjonen er Tønsbergs Blad uenig i. Avisa mener at legen har sluppet for lett. Han burde vært fratatt jobben. Hva slags jobb tenker Tønsbergs Blad at han kan ha? Tønsbergs Blad påtar seg rollen som den som straffer gjennom bruk av gapestokk, fordi avisa er uenig med Helsetilsynet og politiets konklusjoner. Dett er ikke en rettstat verdig. Da Helsetilsynet fattet sin beslutning for tre år siden, var den ikke kontroversiell. Den ble ikke en gang anket.
Jeg kan ikke med min beste forstand se at ofrene tjener på at Tønsbergs Blad har hengt ut kommuneoverlegen . Det viktigste for dem er å hindre at kommuneoverlegen kan komme i en situasjon hvor overgrep kan gjenta seg, og at de slipper å møte kommuneoverlegen hvis de ikke vil. En må kunne si dette uten å bli beskyldt for å ikke tenke på ofrene. En må kunne si dette uten at Tønsbergs Blad på lederplass fratar Tønsbergpolitikerne all ære som verdige til befolkningens tillit.
Det er ingen nyhet Tønsbergs Blad forteller om. Saken er tre år gammel. Grunnen til at dokumentet fra Helsetilsynet nå dukker opp nå, er at det blir brukt i en arbeidskonflikt mellom Tønsberg-legene og Tønsberg kommune. Tønsberg Blad opptrer som mikrofonstativ til en priviligert gruppe mennesker (slik avisa alltid har gjort - om jeg skulle legge meg på samme saklighetsnivå som Tønsbergs Blad!) Gjennom offentliggjøringa har legene håpet å sette kommuneoverlegen ut av spill, brutalt men effektivt!
Jeg er sterk tilhenger av at pasienter skal kunne få greie på begrensninger i autorisasjonen til en lege. Jeg mener også at man langt på vei skal ha krav på informasjon om bakgrunnen for begrensningen i autorisasjonen. Dette handler om pasientens mulighet til å ha tillit til sin lege. Men jeg kan ikke se at vi trenger å vite alt om bakgrunnen når personen det er snakk om allerde er fratatt retten til å være utøvende lege. Hevnen skal i Norge utføres av rettsvesenet, den tilligger ikke Tønsbergs Blad!
Tønsbergs Blad hevder i sin lederartikkel at jeg løper maktas ærend ved å være enig med ordfører og rådmann! Det er værre! Det var faktisk jeg som tok initativ til kontakt med media for å påpeke overgrepet fra Tønsbergs Blad sin side! Tønsbergs Blad var imidlertid ikke interessert i en slik vinkling. Kritiske uttalelser har derfor blitt publisert i NRK Vestfold. I denne saken burde det gi Tønsbergs Blad ettertanke at alle lokalpolitikere er enige!
Maktmisbruk fra Tønsbergs Blad
Hensynet til ofrene må telle tyngst når det avdekkes overgrep. Dernest må vi hindre at overgrepene kan gjenta seg. Er det dette avisa oppnår når de forteller om kommuneoverlegen i Tønsberg? Eller blir det liggende nye ofre i veikanten der avisa kjører fram med sin nye journalistiske retning?
Tønsbergs Blad framstiller saken som om avisa kjemper en kamp for de undertrykte, mot en byråkratisk, politisk, ufølsom overmakt. Jeg mener at sannheten er helt motsatt. Dette er ikke gravende, undersøkende journalistikk som vi ser når avisa avdekker snusk og mulig korrupsjon i Tønsberg kommune. La oss se på fakta:
Kommuneoverlegen i Tønsberg har vært etterforsket av politiet for overgrep mot pasienter. Dette fant sted i 1999. Politiet fant ikke noe straffbart, men saken gikk videre til Helsetilsynet som vurderte saken etter Lov om Helsepersonell. Etter denne loven skal Helsetilsynet begjære legen påtalt hvis de finner noe de vurderer som straffbart. Det gjorde Helsetilsynet ikke, men de fant forhold som var sterkt kritikkverdige. De besluttet at legens autorisasjon skulle begrenses slik at han ikke skulle ha kontakt med pasienter.
Dermed besluttet Helsetilsynet at han kunne fortsette som kommuneoverlege. Etter min mening var det en beslutning som Tønsberg kommune hverken kunne eller burde overprøve. Tønsbergs Blad har sitert fra et dokument fra Helsetilsynet , som jeg ikke har lest og hellerb ikke har noe behov for å lese. Innholdet i brevet er heller ikke offentlig, bare konklusjonen som altså er at legen kan fortsette som kommuneoverlege der han ikke kommer i kontakt med pasienter.
Denne konklusjonen er Tønsbergs Blad uenig i. Avisa mener at legen har sluppet for lett. Han burde vært fratatt jobben. Hva slags jobb tenker Tønsbergs Blad at han kan ha? Tønsbergs Blad påtar seg rollen som den som straffer gjennom bruk av gapestokk, fordi avisa er uenig med Helsetilsynet og politiets konklusjoner. Dett er ikke en rettstat verdig. Da Helsetilsynet fattet sin beslutning for tre år siden, var den ikke kontroversiell. Den ble ikke en gang anket.
Jeg kan ikke med min beste forstand se at ofrene tjener på at Tønsbergs Blad har hengt ut kommuneoverlegen . Det viktigste for dem er å hindre at kommuneoverlegen kan komme i en situasjon hvor overgrep kan gjenta seg, og at de slipper å møte kommuneoverlegen hvis de ikke vil. En må kunne si dette uten å bli beskyldt for å ikke tenke på ofrene. En må kunne si dette uten at Tønsbergs Blad på lederplass fratar Tønsbergpolitikerne all ære som verdige til befolkningens tillit.
Det er ingen nyhet Tønsbergs Blad forteller om. Saken er tre år gammel. Grunnen til at dokumentet fra Helsetilsynet nå dukker opp nå, er at det blir brukt i en arbeidskonflikt mellom Tønsberg-legene og Tønsberg kommune. Tønsberg Blad opptrer som mikrofonstativ til en priviligert gruppe mennesker (slik avisa alltid har gjort - om jeg skulle legge meg på samme saklighetsnivå som Tønsbergs Blad!) Gjennom offentliggjøringa har legene håpet å sette kommuneoverlegen ut av spill, brutalt men effektivt!
Jeg er sterk tilhenger av at pasienter skal kunne få greie på begrensninger i autorisasjonen til en lege. Jeg mener også at man langt på vei skal ha krav på informasjon om bakgrunnen for begrensningen i autorisasjonen. Dette handler om pasientens mulighet til å ha tillit til sin lege. Men jeg kan ikke se at vi trenger å vite alt om bakgrunnen når personen det er snakk om allerde er fratatt retten til å være utøvende lege. Hevnen skal i Norge utføres av rettsvesenet, den tilligger ikke Tønsbergs Blad!
Tønsbergs Blad hevder i sin lederartikkel at jeg løper maktas ærend ved å være enig med ordfører og rådmann! Det er værre! Det var faktisk jeg som tok initativ til kontakt med media for å påpeke overgrepet fra Tønsbergs Blad sin side! Tønsbergs Blad var imidlertid ikke interessert i en slik vinkling. Kritiske uttalelser har derfor blitt publisert i NRK Vestfold. I denne saken burde det gi Tønsbergs Blad ettertanke at alle lokalpolitikere er enige!
Vestfoldbanen på sporet igjen
Stortingets transportkomite skriver i sin merknad til statsbudsjettet at traseen Barkåker-Tønsberg må bygges. Samferdselsminister Navarsete understreker at det ikke er noen uenighet om traseer på Vestfoldbanen. Nedenforstående har stått som kronikker i Vestfoldavisene:
Vestfoldbanen på sporet igjen!
Ved stortingsvalget gikk Vestfold SV høyt på banen og lovet igangsetting av utbygging av Vestfoldbanen. Vi lovte at vi ikke ville la vår egen regjering dø i synden hvis også de sviktet Vestfoldbanen. Derfor er det med stor tilfredshet vi nå kan slå fast at utbyggingsplanene er på sporet igjen.
Det blir utbygging av dobbeltspor Barkåker-Tønsberg likevel. Arbeidet vil starte allerede neste år med grunnerverv, forberedelser og planjusteringer. Dette blir slått fast i komitemerknadene som Transportkomiteen på Stortinget avga 5. desember. Bare Fremskrittspartiet og Venstre er i mot.
Skuffelsen var stor i AP og SV i Vestfold da Statsbudsjettet ble lagt fram i oktober uten penger til oppstart på Vestfoldbanen. At budsjettet ellers innebar tidenes største jernbanesatsing bidro ikke til å mildne gemyttet. Tida etterpå er brukt til intensivt arbeid mot egne partigrupper, stortingsfraksjoner og regjering. Transportkomiteens merknad er en viktig etappeseier som viser at utbyggingsplanene er på sporet igjen.
Planene om utbygging av dobbeltspor Barkåker-Tønsberg er ti år gamle til neste år. Da går ekspropriasjonstillatelsen ut. Hvis det ikke da foretas grunnerverv vil det bli nødvendig å ta ekspropriasjonssaken opp på nytt. Det kunne innebære at hele planen ble lagt til side og at de over 50 millionene som til nå er brukt til planlegging, være bortkastet. Samtidig ville de samlede planene for fornying av Vestfoldbanen bli satt mange år tilbake.
Vestfold fylkeskommune har stått samla bak planene om utbygging Barkåker-Tønsberg. Men det har vært krefter som har ønsket å så tvil om prosjektet. Vestfold Senterparti gikk ut tidligere i år mot planene. Det skapte tvil om hvorvidt SP-statsråd Navarsete også var mot planene. Navarsete skrev i november i et brev til regjeringsfraksjonen i Transportkomiteen at det var strid omkring Barkåker-parsellen. I brevet pekte hun på at Tønsbergs Blad hadde gått mot utbygginga! Det er derfor en viktig seier når et nesten samla Stortingsmiljø slår fast at "videre utbygging av jernbanen til dobbeltspor gjennom Vestfold skal skje med strekningen Barkåker-Tønsberg som første prosjekt." De som nå står igjen som motstandere er Fremskrittspartiet som aldri har kjempet for toget, og Venstre som er nyttige idioter for jernbanemotstanderne! De vil ta opp igjen planleggingen av traseer som er forkastet for mange år siden!
Utbygginga av Vestfoldbanen er blitt utsatt før. Under både de tidligere borgerlige og sosialdemokratiske regjeringene var statsbudsjettet en gjentagende skuffelse over manglende satsing på Vestfoldbanen. Ved dette stortingsvalget gikk SV høyt på banen og lovet utbygging. Vi lovte at vi ikke ville la vår egen regjering dø i synden hvis også de sviktet Vestfoldbanen. Derfor er det med stor tilfredshet vi nå kan slå fast at utbyggingsplanene er på sporet igjen. Jernbaneverket har fått penger til det arbeidet som skal utføres i 2007 på strekningen Barkåker-Tønsberg. Neste etappeseier er å sikre full fart på utbygginga fra neste årsskifte!
Vestfoldbanen på sporet igjen!
Ved stortingsvalget gikk Vestfold SV høyt på banen og lovet igangsetting av utbygging av Vestfoldbanen. Vi lovte at vi ikke ville la vår egen regjering dø i synden hvis også de sviktet Vestfoldbanen. Derfor er det med stor tilfredshet vi nå kan slå fast at utbyggingsplanene er på sporet igjen.
Det blir utbygging av dobbeltspor Barkåker-Tønsberg likevel. Arbeidet vil starte allerede neste år med grunnerverv, forberedelser og planjusteringer. Dette blir slått fast i komitemerknadene som Transportkomiteen på Stortinget avga 5. desember. Bare Fremskrittspartiet og Venstre er i mot.
Skuffelsen var stor i AP og SV i Vestfold da Statsbudsjettet ble lagt fram i oktober uten penger til oppstart på Vestfoldbanen. At budsjettet ellers innebar tidenes største jernbanesatsing bidro ikke til å mildne gemyttet. Tida etterpå er brukt til intensivt arbeid mot egne partigrupper, stortingsfraksjoner og regjering. Transportkomiteens merknad er en viktig etappeseier som viser at utbyggingsplanene er på sporet igjen.
Planene om utbygging av dobbeltspor Barkåker-Tønsberg er ti år gamle til neste år. Da går ekspropriasjonstillatelsen ut. Hvis det ikke da foretas grunnerverv vil det bli nødvendig å ta ekspropriasjonssaken opp på nytt. Det kunne innebære at hele planen ble lagt til side og at de over 50 millionene som til nå er brukt til planlegging, være bortkastet. Samtidig ville de samlede planene for fornying av Vestfoldbanen bli satt mange år tilbake.
Vestfold fylkeskommune har stått samla bak planene om utbygging Barkåker-Tønsberg. Men det har vært krefter som har ønsket å så tvil om prosjektet. Vestfold Senterparti gikk ut tidligere i år mot planene. Det skapte tvil om hvorvidt SP-statsråd Navarsete også var mot planene. Navarsete skrev i november i et brev til regjeringsfraksjonen i Transportkomiteen at det var strid omkring Barkåker-parsellen. I brevet pekte hun på at Tønsbergs Blad hadde gått mot utbygginga! Det er derfor en viktig seier når et nesten samla Stortingsmiljø slår fast at "videre utbygging av jernbanen til dobbeltspor gjennom Vestfold skal skje med strekningen Barkåker-Tønsberg som første prosjekt." De som nå står igjen som motstandere er Fremskrittspartiet som aldri har kjempet for toget, og Venstre som er nyttige idioter for jernbanemotstanderne! De vil ta opp igjen planleggingen av traseer som er forkastet for mange år siden!
Utbygginga av Vestfoldbanen er blitt utsatt før. Under både de tidligere borgerlige og sosialdemokratiske regjeringene var statsbudsjettet en gjentagende skuffelse over manglende satsing på Vestfoldbanen. Ved dette stortingsvalget gikk SV høyt på banen og lovet utbygging. Vi lovte at vi ikke ville la vår egen regjering dø i synden hvis også de sviktet Vestfoldbanen. Derfor er det med stor tilfredshet vi nå kan slå fast at utbyggingsplanene er på sporet igjen. Jernbaneverket har fått penger til det arbeidet som skal utføres i 2007 på strekningen Barkåker-Tønsberg. Neste etappeseier er å sikre full fart på utbygginga fra neste årsskifte!
Abonner på:
Innlegg (Atom)