Vestfold som økofylke?

(kronikk i Tønsbergs Blad 11. januar)

av Lars Egeland, gruppeleder for SV i Tønsberg bystyre og miljøpolitisk leder i Vestfold SV


Vinteren er blitt en grønn årstid. Stormene øker i hyppighet og styrke. Veier raser ut og tunneller brister. Klimaendringene er kommet raskere og sterkere enn sjøl de mørkeste dommedagsprofetene forutså . Verden roper på handling.


I Tønsberg, Nøtterøy og Tjøme sier nå FrP at de vil samarbeide med Bellona om å øke bruken av biodrivstoff. Som en av dem som har hatt miljøpolitikk som politisk hovedsak i mange år, kan det være fristende å minne om FrPs synderegister på dette området: Partiet er fortsatt miljøverstingen. FrP benekter enhver kunnskap om menneskeskapt klimaendringer. De har tatt avstand fra Kyoto-avtalen. Men hvis partiet nå ønsker å endre imaget så er det bare gledelig. Jeg samarbeider gjerne med FrP og andre om en ny giv i miljøarbeidet. Da Tønsberg som første kommune innførte kildesortering for noen år siden, var det nettopp gjennom tverrpolitisk enighet etter lang tids press fra SV. Da ble Økobyen Tønsberg et begrep. Kan vi få til det igjen?

Hva er bioenergi?

Både olje og ved slipper ut CO2 ved forbrenning. Forskjellen er at ved binder CO2 når treet vokser. Derfor snakker vi om at ved er CO2-nøytralt – i motsetning til olje som regnes som en ikke-fornybar ressurs. Bioenergi inngår i naturens kretsløp. Hvis vi kan la biobrensel – ved og pellets – erstatte bruk av olje til oppvarming, så vil det bety en reduksjon i CO2-regnskapet. Dette har man lyktes med i Sverige, hvor produksjonen av bioenergi nå er mer større enn elektrisk energi. Hemmeligheten ligger i at Sverige har bygd ut et distribusjonsnett for fjernvarme – vannbåren varme. I stedet for å innføre pelletsovner i hvert hus eller bruke vedovner som ofte er forurensende, så har man bare kunnet bytte ut en sentral oljebrenner med en biobrenner som så varmer vannet som brukes i gulv og radiatorer i mange hus.

Sverige er også kommet lenger enn oljelandet Norge også når det gjelder bruk av biodrivstoff. Biltrafikken er av de store synderne når det gjelder økte CO2-utslipp. Kan dette problemet løses ved bruk av biodrivstoff?

Hva er biodrivstoff?

Biodrivstoff er et samlebegrep for biodiesel, syntetisk biodiesel og bioetanol. I løpet av våren vil diesel med tilsatt 5 % biodiesel bli å få kjøpt på Statoil-stasjonene i Vestfold. I utgangspunktet vil alle dieselbiler kunne benytte dette drivstoffet. Biodiesel lages i Norge, hovedsakelig av fiskeavfall og brukt frityrfett. I Sandefjord vil bedriften Oleon starte produksjon av biodiesel fra raps. Man regner med at man i løpet av kort tid kan lage syntetisk biodiesel fra tremasse.

Bioetanol produseres i dag hovedsakelig i Brasil, hvor produksjonen er omstritt fordi den innebærer utrydding av regnskogen. Bioetanol kan lages med utgangspunkt i planter som inneholder sukker, cellulose eller stivelse, for eksempel ulike sorter korn, mais, sukkerrør, sukkeroer, poteter og til og med trevirke. Saab’en til Fagereng, FrPs gruppeleder på Nøtterøy, går på bioetanol. Fordelen med drivstoffet er at bilen kan bruke 100% biodrivstoff. Ulempen er at drivstoffet bare kan brukes på noen få nye biler. Miljøvernminster Bjørnøy åpnet Norges første bioetanol-stasjon i Oslo for kort tid siden. Nå vil Frp at bioetanol skal selges også i Vestfold – et forslag som det ikke er noen grunn til å være i mot. Men skal bioetanol bli et viktig alternativ må den produseres mer miljøvennlig riktig enn i dag.

Hva er hovedutfordringa?

Hovedutfordringa er å redusere bruken av fossil energi – olje – og erstatte den med bioenergi. I tillegg må vi sørge for at vår reine elektriske energi brukes til maskiner og belysning, ikke til oppvarming hvor virkningsgraden er lav og hvor vi heller kan bruke bioenergi.

For å få til dette vet vi hva vi må gjøre:

- Vi må sørge for at prosjektet med fjernvarme fra Slagentangen blir realisert. Her slippes det ut spillvarme fra oljeproduksjonen tilsvarende Tønsbergs totale energiforbruk. For å få prosjektet realisert bør kommunen være villig til å bruke penger på å bygge ut fjernvarmenett, pålegge nye bygg å tilknytte seg fjernvarme og sørge for å legge hindringer i veien for Grenland naturgass sine planer for bruk av gass til oppvarming. Hvis vi får FrPs støtte til dette er det en klar miljøgevinst!

- SV har gjennom snart to tiår kjempet for at kommunen skulle ta i bruk mer miljøvennlige biler . Det er ikke lenge siden FrP stemte mot at leverandører av elbiler fikk levere anbud til Tønsberg kommune. Det er fint hvis vi nå kan bli enige om å sette klimamål for trafikken, dvs mål om at utslipp av CO2 ikke skal øke. Det vil måtte betyr både økt satsing på biodrivstoff og på kollektivtrafikk for å hindre at biltrafikken øker.