Komuneoverlegesaken går videre

Kommuneoverlegesaken fortsatte i Tønsbergs Blad. Flere leserbrev ga støtte til mine vurderinger i forhold til avisas journalistikk. Jeg var glad for støtte fra SVs bystyregruppe og fra SVs leder i Tønsberg og Nøtterøy SV, Birgit Eggen.

Tønsbergs Blad hadde 3 lederartikler som polemiserte mot meg. Nedenforstående innlegg sto på trykk 18. desember, etter at redaktøren i avisa hadde ringt meg og bedt om endringer i manus slik at folk skulle forstå hva jeg mente - fordi jeg jo skrev så fryktelig dårlig norsk som han sa.

Avisa prøvde å gjøre mye ut av uenighet mellom Inga Marte Thorkildsen og meg. Vi hadde ulike vurderinger, men snakket sammen om saken hele veien.

På årets siste bystyremøte fikk jeg flertall for en uhildet gransking av påstandene som allmennlegene har kommet med overfor kommuneoverlegen og kommunen. Hvis disse påstandene er sanne må det få konsekvenser, vi kan ikke ha en administrasjon som juger og manipulerer!


Fortsatt uetisk av Tønsbergs Blad
Det tjener ikke Tønsbergs Blad til ære å late som om avisas journalistikk ikke er omstridt. Etter samtaler og henvendelser fra flere avis-ansatte har jeg skjønt at det var lange diskusjoner før man gikk ut med kommuneoverlege-saken. Jeg har ventet på at denne saken skulle dukke opp i riks-tabloidene slik som VG. At den ikke har gjort det skyldes ikke at den ikke er pikant nok. Det skyldes at VG har en høyere terskel for etikk enn TB, så utrolig det enn kan høres.
Politiker: Lars Egeland
Skal avisa ha troverdighet bør den framstå med integritet. Den bør ha gjort et selvstendig journalistisk arbeid. Det har ikke avisa gjort i denne saken. Jeg fastholder at avisa har latt seg bruke i en arbeidskonflikt. Den mest sentrale journalisten i denne saken er pasient av en de legene som er sentrale i anklagene mot kommuneoverlegen og i offentliggjøringen av saken. Dette er en kopling som redaktøren av avisa burde unngått. Avisa påstår at de gjør det av hensyn til ofrene i denne 7 år gamle saken. Jeg har ment at denne saken best er tjent med at det er Helsetilsynet som har vurdert den. Nå har jeg følt meg tvunget til å gå inn i informasjonen Tønsbergs Blad baserer seg på. Det gjør meg enda mer overbevist om at det ikke er hensynet til ofrene som har drevet avisa. Jeg tror bare man lager nye ofre.
Først hadde Tønsbergs Blad tenkt å publisere saken med navn og bilde. At man ikke gjorde det kan bety at avisa sjøl kom fram til at det ville være uetisk. Tønsbergs Blad har stor makt i lokalsamfunnet når det gjelder å definere hva som er galt og rett, derfor må den passe på slik at ikke avisa selv blir overgriper. Hvor går balansen mellom å være vaktbikkje og det å henge ut enkeltpersoner?
I norsk presse har det ikke vært vanlig å omtale folk som er straffedømt, på en slik måte at de kan identifiseres. Avisene har aldri bidratt for eksempel til å identifisere i et nabolag folk som tidligere har vært dømt for seksuelle overgrep, sjøl om noen har ment at det har offentlig interesse.
Kommuneoverlegen er ikke dømt for noe. Han har blitt fratatt retten til å behandle pasienter. Han kan ikke skade noen. Saken er ingen nyhet, men avisa mener at han har sluppet for lett.
Dette spørsmålet er det min partifelle Inga Marte Thorkildsen har tatt opp prinsipielt gjennom sitt spørsmål til helseministeren. Denne tilnærminga til saken har jeg støttet hele tida - jeg tror det vil være en fornuftig politisk avklaring av om Helsetilsynets vurderinger er i samsvar med folks rettferdighetsfølelse. Det er klart at det er vanskelig for en tabloid avis å skjønne at det faktisk er flere sider ved saken. Inga Martes spørsmål til helseministeren var ikke avhengig av Tønsbergs Blads offentliggjøring.
Å bruke enkeltsaker for å diskutere om straffenivået er høyt nok, må avveies mot retten til personvern. Samfunnets ansvar for å straffe må balanseres mot den offentlige gapestokken som skjer uten at den tiltalte kan forsvare seg. Her har Inga Marte og jeg havna på hvert vårt standpunkt.
Offentlighetsloven gjelder offentlige tjenestemenn. Når et brev stemplet ikke-offentlig kommer til avisa, har avisa likevel lov til å sitere hva de lyster. Det er bare deres egen etikk som setter grenser. Avisa kan velge ut hva de ønsker å sitere og la være å sitere fordelaktig informasjon. Derfor tror jeg at jeg kan si at mange tror at dette er en verre og mer omfattende sak enn det faktisk er. Heldigvis. Jeg mener derfor at avisa har vist for lite varsomhet overfor enkeltpersoner i denne saken.
Mange har begynt å tenke på Tønne-saken. Statsråd Tønne ble rettmessig utsatt for politisk kritikk. Men når mediene først luktet blod, hev de seg over han, som ville ulver i flokk rev de han i stykker. Det gjaldt å få de saftigste historiene, mer enn å bry seg med de politisk viktige sakene. Det endte som mange vil huske, med at han tok livet av seg. Hvor går grensen for medias ansvar for hva som skjer med enkeltpersoner som de skriver om?
Det sies at vi er i ferd med å gå inn i Informasjonsalderen. På mange måter er det motsatt: Vi er i ferd med å forlate ei tid hvor media så som sin viktigste oppgave å bidra med informasjon slik at borgerne kunne delta i en opplyst diskusjon. Kjennetegnet ved dagens mediesituasjon er overfloden som gjør at det er vanskelig å skille informasjonen med mening, fra den som bare er søppel. Informasjon er i ferd med å bli en hoveddrivkraft i økonomien. Papiravisene sliter med å hevde seg. De tenker mer og mer på penger og inntjening, men blir samtidig mer og mer selvhøytidelige på vegne av trykkefriheten. Tillater man seg å kritisere blir man stempla som neo-tsaren Putin.
Denne saken har tre sider som nå går videre på hver sin måte som alle er bedre enn polemikken mellom avisa og meg: Om noen dager vil vi få svar på brevet til helseminister Brustad. Dernest vil resultatet av granskinga som SV tok initiativ til, foreligge i januar. Da får vi forhåpentligvis en avklaring av bl.a. legenes beskyldninger mot kommuneoverlege og kommuneadministrasjon. Sist men ikke minst er Tønsbergs Blads oppslag fra 7. desember nå klaget inn for Pressens Faglige Utvalg.
Jeg vil råde leserne til å ta vare på denne avisa. På mandag kommer det en ny lederartikkel med angrep på meg og tolkning av hva jeg egentlig sa. Da kan dere gå tilbake å se hva jeg skrev. Ellers betrakter jeg denne polemikkrunden med TB som ferdig. Tønsbergs Blad tror jeg står aleine i denne saken. Jeg tror det er motsatt. Men det er faktisk ikke poenget. Jeg hadde ikke samvittighet til å se Tønsbergs Blad ture fram uimotsagt. Det er ikke Tønsbergs Blad som er Dr. Stockman i denne saken.