Kronikken min 11. januar avstedførte svar fra Egil Nystuen som fleska til med kritikk av SV på mange felter. Jeg kjenner ikke Nystuen, men ut fra artikkelen antar jeg at han kanskje står FrP nært. Her er mitt motsvar:
Klimakatastrofen er så alvorlig at miljøpolitikken ikke må bli gjenstand for meningsløs papirkrig mellom partiene eller politikerne. Det er behov for å samle alle de politiske kreftene som vil snu utviklinga i mer miljøvennlig retning.
Det vil være mange falske profeter som nå ønsker å hente gevinsten i miljølotteriet som de aldri tok del i. Men miljøet har alt å tjene på at FrP tas alvorlig når de f.eks. snakker om mer miljøvennlig drivstoff.
Derfor inviterte jeg FrP til å bli med på en felles innsats for Vestfold som et øko-fylke. Når Egil Nystuen kritiserer meg for å ikke applaudere forslaget fra Fagereng, tror jeg ikke han har lest innlegget mitt. For jeg deler fullt ut ønsket til FrP om at vi må få bensinstasjoner som selgerbioetanol i Tønsberg. I tillegg vil jeg at vi gjør enda mer.
FrP bør klarlegge hvordan de tenker å få det til. Det kan gjøres gjennom at staten pålegger bensinstasjonen å selge bioetanol. Vil FrP støtte et slikt pålegg?
Et annen måte, er å skape et marked for bioetanol som gjør det interessant for bensinstasjonene å selge drivstoffet. Det kan skje gjennom at kommunene i distriktet går foran og vedtar å skifte til bioetanol-biler. For noen år siden - før FrP kom i flertallsposisjon i Tønsberg – fikk vi flertall for at kommunen skulle ta i bruk gassbiler. Dette ga støtet til at flere drosjer gikk over til gassdrift, og at bensinstasjoner begynte å selge gass til drivstoff. SV har i mange år kjempa for mer miljøvennligebiler og vil klart kunne samarbeide med FrP om å bytte ut kommunens biler. Slik klimaet utvikler seg burde det da også være mulig at hjemmetjenestens biler kutter ut piggdekka, et forslag vi ble stående aleine om i fjor. Skal vi vurdere mer miljøvennlige biler bør vi også vurdere el-biler som kanskje er enda mer miljøvennlige til bybruk. Er FrP med på det? Når skal vi kjøpe eller leie de nye bilene?
Nystuen betviler at Sverige importerer sitt biobrennstoff fra Brasil, det hadde ikke vært mye miljøvennlig, spør du meg – skriver Nystuen. Men likevel er det dessverre slik. Sverige har innført tollfrihet for importen. Brasil lager billig bioetanol av sukker noe som gir en klimagevinst på opptil 90%. Men arbeidsforholdene ligner noen steder på slavedrift og regnskogen utryddes for å gi plass til sukkerproduksjonen. I USA brukes mais – noe som reduserer klimagevinsten til ned mot 15 %. Men sjøl om det kan stilles spørsmål ved dagens bioetanol , så regner man med at vi vil kunne utvikle teknologi som gjør det mulig å produsere l fra norsk tremasse i løpet av fem år.
Nystuen skriver at hvis SV-politikerne hadde løftet hodet og sett seg litt rundt, så hadde vi oppdaget at det finnes et ikke ubetydelig antall biler som går på noe annet enn biodrivstoff. Det er helt rett. Ikke alle har råd til å kjøpe seg en bioetanol-Saab slik som Fagereng, sjøl om den rød-grønne regjeringa nå reduserer avgiften på slike miljøbiler. Derfor må vi sette i gang mange ulike tiltak. For eksempel kan tilsetting av biodiesel produsert fra avfall i Norge som kan brukes av alle diesel-biler, vise seg å bli like viktig som Fagerengs spesialbil.
Sverige har vakt verdensoppsikt med sin satsing på biodrivstoff. Men sjøl der regner man ikke med at mer enn 7% av bilene vil gå på slikt drivstoff i 2010. Det må ses på bakgrunn av at biltrafikken nå øker med bortimot 2% i året, mens vi er nødt til å få til en kraftig reduksjon i utslippene. Det er fortsatt mulig hvis det finnes politisk vilje. En viss reduksjon kan skje gjennom bruk av biodrivstoff. Men denne vinninga må ikke få gå opp i spinninga i form av økt biltrafikk. Derfor er det viktig med styrka kollektivtrafikk. Nystuen har også helt rett i at det er meningsløst at biler står i kø og slipper ut eksos i en time på en strekning som kunne vært kjørt på noen minutter. Dette løser vi bare gjennom å styrke busstilbudet, særlig i rushtida.
Nystuen tar opp spørsmålet om tomgangskjøring. Det bidrar til utslipp av klimagass, men også lokal forurensing og støy. Det er et problem ikke for oss som har en jernbaneovergang midt i byen. Såkalt unødig tomgangskjøring i og ved bebyggelse er forbudt i følge trafikkreglenes paragraf 16. Flere kommuner i Sverige har utdypet nærmere hva som er unødig, og er kommet til at unødig betyr: tomgangskjøring i mer enn ett minutt. Skilt om dette er satt opp ved innfartsveiene til kommunene. SV vil nå ta opp spørsmålet om vi burde innføre en liknende lokal forskrift.
Norge er i en enestående posisjon som et av verdens rikeste land. Mye av denne rikdommen er tufta på olja. Vi er en kjempe-eksportør av CO2-utslipp. Vi må sørge for å bruke disse inntektene til bærekraftige løsninger for framtida, ikke som soveputer
17 januar 2007
Vestfold som økofylke?
(kronikk i Tønsbergs Blad 11. januar)
av Lars Egeland, gruppeleder for SV i Tønsberg bystyre og miljøpolitisk leder i Vestfold SV
Vinteren er blitt en grønn årstid. Stormene øker i hyppighet og styrke. Veier raser ut og tunneller brister. Klimaendringene er kommet raskere og sterkere enn sjøl de mørkeste dommedagsprofetene forutså . Verden roper på handling.
I Tønsberg, Nøtterøy og Tjøme sier nå FrP at de vil samarbeide med Bellona om å øke bruken av biodrivstoff. Som en av dem som har hatt miljøpolitikk som politisk hovedsak i mange år, kan det være fristende å minne om FrPs synderegister på dette området: Partiet er fortsatt miljøverstingen. FrP benekter enhver kunnskap om menneskeskapt klimaendringer. De har tatt avstand fra Kyoto-avtalen. Men hvis partiet nå ønsker å endre imaget så er det bare gledelig. Jeg samarbeider gjerne med FrP og andre om en ny giv i miljøarbeidet. Da Tønsberg som første kommune innførte kildesortering for noen år siden, var det nettopp gjennom tverrpolitisk enighet etter lang tids press fra SV. Da ble Økobyen Tønsberg et begrep. Kan vi få til det igjen?
Hva er bioenergi?
Både olje og ved slipper ut CO2 ved forbrenning. Forskjellen er at ved binder CO2 når treet vokser. Derfor snakker vi om at ved er CO2-nøytralt – i motsetning til olje som regnes som en ikke-fornybar ressurs. Bioenergi inngår i naturens kretsløp. Hvis vi kan la biobrensel – ved og pellets – erstatte bruk av olje til oppvarming, så vil det bety en reduksjon i CO2-regnskapet. Dette har man lyktes med i Sverige, hvor produksjonen av bioenergi nå er mer større enn elektrisk energi. Hemmeligheten ligger i at Sverige har bygd ut et distribusjonsnett for fjernvarme – vannbåren varme. I stedet for å innføre pelletsovner i hvert hus eller bruke vedovner som ofte er forurensende, så har man bare kunnet bytte ut en sentral oljebrenner med en biobrenner som så varmer vannet som brukes i gulv og radiatorer i mange hus.
Sverige er også kommet lenger enn oljelandet Norge også når det gjelder bruk av biodrivstoff. Biltrafikken er av de store synderne når det gjelder økte CO2-utslipp. Kan dette problemet løses ved bruk av biodrivstoff?
Hva er biodrivstoff?
Biodrivstoff er et samlebegrep for biodiesel, syntetisk biodiesel og bioetanol. I løpet av våren vil diesel med tilsatt 5 % biodiesel bli å få kjøpt på Statoil-stasjonene i Vestfold. I utgangspunktet vil alle dieselbiler kunne benytte dette drivstoffet. Biodiesel lages i Norge, hovedsakelig av fiskeavfall og brukt frityrfett. I Sandefjord vil bedriften Oleon starte produksjon av biodiesel fra raps. Man regner med at man i løpet av kort tid kan lage syntetisk biodiesel fra tremasse.
Bioetanol produseres i dag hovedsakelig i Brasil, hvor produksjonen er omstritt fordi den innebærer utrydding av regnskogen. Bioetanol kan lages med utgangspunkt i planter som inneholder sukker, cellulose eller stivelse, for eksempel ulike sorter korn, mais, sukkerrør, sukkeroer, poteter og til og med trevirke. Saab’en til Fagereng, FrPs gruppeleder på Nøtterøy, går på bioetanol. Fordelen med drivstoffet er at bilen kan bruke 100% biodrivstoff. Ulempen er at drivstoffet bare kan brukes på noen få nye biler. Miljøvernminster Bjørnøy åpnet Norges første bioetanol-stasjon i Oslo for kort tid siden. Nå vil Frp at bioetanol skal selges også i Vestfold – et forslag som det ikke er noen grunn til å være i mot. Men skal bioetanol bli et viktig alternativ må den produseres mer miljøvennlig riktig enn i dag.
Hva er hovedutfordringa?
Hovedutfordringa er å redusere bruken av fossil energi – olje – og erstatte den med bioenergi. I tillegg må vi sørge for at vår reine elektriske energi brukes til maskiner og belysning, ikke til oppvarming hvor virkningsgraden er lav og hvor vi heller kan bruke bioenergi.
For å få til dette vet vi hva vi må gjøre:
- Vi må sørge for at prosjektet med fjernvarme fra Slagentangen blir realisert. Her slippes det ut spillvarme fra oljeproduksjonen tilsvarende Tønsbergs totale energiforbruk. For å få prosjektet realisert bør kommunen være villig til å bruke penger på å bygge ut fjernvarmenett, pålegge nye bygg å tilknytte seg fjernvarme og sørge for å legge hindringer i veien for Grenland naturgass sine planer for bruk av gass til oppvarming. Hvis vi får FrPs støtte til dette er det en klar miljøgevinst!
- SV har gjennom snart to tiår kjempet for at kommunen skulle ta i bruk mer miljøvennlige biler . Det er ikke lenge siden FrP stemte mot at leverandører av elbiler fikk levere anbud til Tønsberg kommune. Det er fint hvis vi nå kan bli enige om å sette klimamål for trafikken, dvs mål om at utslipp av CO2 ikke skal øke. Det vil måtte betyr både økt satsing på biodrivstoff og på kollektivtrafikk for å hindre at biltrafikken øker.
av Lars Egeland, gruppeleder for SV i Tønsberg bystyre og miljøpolitisk leder i Vestfold SV
Vinteren er blitt en grønn årstid. Stormene øker i hyppighet og styrke. Veier raser ut og tunneller brister. Klimaendringene er kommet raskere og sterkere enn sjøl de mørkeste dommedagsprofetene forutså . Verden roper på handling.
I Tønsberg, Nøtterøy og Tjøme sier nå FrP at de vil samarbeide med Bellona om å øke bruken av biodrivstoff. Som en av dem som har hatt miljøpolitikk som politisk hovedsak i mange år, kan det være fristende å minne om FrPs synderegister på dette området: Partiet er fortsatt miljøverstingen. FrP benekter enhver kunnskap om menneskeskapt klimaendringer. De har tatt avstand fra Kyoto-avtalen. Men hvis partiet nå ønsker å endre imaget så er det bare gledelig. Jeg samarbeider gjerne med FrP og andre om en ny giv i miljøarbeidet. Da Tønsberg som første kommune innførte kildesortering for noen år siden, var det nettopp gjennom tverrpolitisk enighet etter lang tids press fra SV. Da ble Økobyen Tønsberg et begrep. Kan vi få til det igjen?
Hva er bioenergi?
Både olje og ved slipper ut CO2 ved forbrenning. Forskjellen er at ved binder CO2 når treet vokser. Derfor snakker vi om at ved er CO2-nøytralt – i motsetning til olje som regnes som en ikke-fornybar ressurs. Bioenergi inngår i naturens kretsløp. Hvis vi kan la biobrensel – ved og pellets – erstatte bruk av olje til oppvarming, så vil det bety en reduksjon i CO2-regnskapet. Dette har man lyktes med i Sverige, hvor produksjonen av bioenergi nå er mer større enn elektrisk energi. Hemmeligheten ligger i at Sverige har bygd ut et distribusjonsnett for fjernvarme – vannbåren varme. I stedet for å innføre pelletsovner i hvert hus eller bruke vedovner som ofte er forurensende, så har man bare kunnet bytte ut en sentral oljebrenner med en biobrenner som så varmer vannet som brukes i gulv og radiatorer i mange hus.
Sverige er også kommet lenger enn oljelandet Norge også når det gjelder bruk av biodrivstoff. Biltrafikken er av de store synderne når det gjelder økte CO2-utslipp. Kan dette problemet løses ved bruk av biodrivstoff?
Hva er biodrivstoff?
Biodrivstoff er et samlebegrep for biodiesel, syntetisk biodiesel og bioetanol. I løpet av våren vil diesel med tilsatt 5 % biodiesel bli å få kjøpt på Statoil-stasjonene i Vestfold. I utgangspunktet vil alle dieselbiler kunne benytte dette drivstoffet. Biodiesel lages i Norge, hovedsakelig av fiskeavfall og brukt frityrfett. I Sandefjord vil bedriften Oleon starte produksjon av biodiesel fra raps. Man regner med at man i løpet av kort tid kan lage syntetisk biodiesel fra tremasse.
Bioetanol produseres i dag hovedsakelig i Brasil, hvor produksjonen er omstritt fordi den innebærer utrydding av regnskogen. Bioetanol kan lages med utgangspunkt i planter som inneholder sukker, cellulose eller stivelse, for eksempel ulike sorter korn, mais, sukkerrør, sukkeroer, poteter og til og med trevirke. Saab’en til Fagereng, FrPs gruppeleder på Nøtterøy, går på bioetanol. Fordelen med drivstoffet er at bilen kan bruke 100% biodrivstoff. Ulempen er at drivstoffet bare kan brukes på noen få nye biler. Miljøvernminster Bjørnøy åpnet Norges første bioetanol-stasjon i Oslo for kort tid siden. Nå vil Frp at bioetanol skal selges også i Vestfold – et forslag som det ikke er noen grunn til å være i mot. Men skal bioetanol bli et viktig alternativ må den produseres mer miljøvennlig riktig enn i dag.
Hva er hovedutfordringa?
Hovedutfordringa er å redusere bruken av fossil energi – olje – og erstatte den med bioenergi. I tillegg må vi sørge for at vår reine elektriske energi brukes til maskiner og belysning, ikke til oppvarming hvor virkningsgraden er lav og hvor vi heller kan bruke bioenergi.
For å få til dette vet vi hva vi må gjøre:
- Vi må sørge for at prosjektet med fjernvarme fra Slagentangen blir realisert. Her slippes det ut spillvarme fra oljeproduksjonen tilsvarende Tønsbergs totale energiforbruk. For å få prosjektet realisert bør kommunen være villig til å bruke penger på å bygge ut fjernvarmenett, pålegge nye bygg å tilknytte seg fjernvarme og sørge for å legge hindringer i veien for Grenland naturgass sine planer for bruk av gass til oppvarming. Hvis vi får FrPs støtte til dette er det en klar miljøgevinst!
- SV har gjennom snart to tiår kjempet for at kommunen skulle ta i bruk mer miljøvennlige biler . Det er ikke lenge siden FrP stemte mot at leverandører av elbiler fikk levere anbud til Tønsberg kommune. Det er fint hvis vi nå kan bli enige om å sette klimamål for trafikken, dvs mål om at utslipp av CO2 ikke skal øke. Det vil måtte betyr både økt satsing på biodrivstoff og på kollektivtrafikk for å hindre at biltrafikken øker.
Spørsmål og svar om kommuneoverlegen
Inga Marte Thorkildsen stilte spørsmål til helseminister Brustad om kommuneoverlegesaken - det dreier seg om vi trenger en strengere praksis fra Helsetilsynet. Brustads svar var tillit til Tønsberg kommune og helsetilsynet - i tråd med mine egne synspunkter.
Jeg snakket med Inga Marte om hva vi skulle gjøre etter Brustads svar. Et felles utspill var å gå inn for at brukerorganisasjonene skal få representanter i Helsepersonellnemnda - det vil sørge for å forankre beslutningene bedre.
Her er spørsmålet til Inga Marte og Brustads svar:
Dokument nr. 15 (2006-2007), Spørsmål nr. 342, datert 12.12.2006
Fra Inga Marte Thorkildsen (SV) til helse- og omsorgsministeren
Besvart 19.12.2006 av helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad (A)
Spørsmål:
Vil helse - og omsorgsministeren vurdere om pasientvernet er fullgodt, og at ikke dagens regelverk og/eller praksis i Statens helsetilsyn og i Helsepersonellnemnda tvert imot hindrer rettferdige og adekvate reaksjoner på overgrep og maktmisbruk?
Begrunnelse:
Ifølge helsepersonelloven § 57 kan helsepersonell få autorisasjonen sin inndratt dersom man har vist en atferd som er uforenelig med yrkesutøvelsen, har utvist grov mangel på faglig innsikt eller drevet uforsvarlig virksomhet. I Tønsberg ble en mann ansatt som kommuneoverlege i 2000 til tross for at han hadde utsatt psykisk syke pasienter for overgrep året før. Ifølge offentliggjorte sitater fra Statens helsetilsyns rapport har mannen kledd av seg selv og sine pasienter, under dekke av å drive psykoterapi, som han forøvrig ikke skal ha vært kvalifisert til. Helsetilsynet mener ifølge Tønsbergs Blad at mannen har vist "grov mangel på faglig innsikt" og at han er uegnet til å utøve legeyrket forsvarlig. I 2003 mistet han retten til kontakt med pasienter, men han fikk likevel beholde sin autorisasjon. Det er uklart om Tønsberg kommune som arbeidsgiver hadde mulighet til å få opplysninger om bakgrunnen for begrensningene i legens autorisasjon, og derfor ber jeg om å få vite hva regelverket sier om dette. I tillegg mener jeg det er viktig å få brakt på det rene hva slags praksis som føres i Helsetilsynet og i Helsepersonellnemnda i saker av overgrepsliknende karakter. Det er etter min mening uholdbart dersom det er vanlig at leger og annet helsepersonell som begår overgrep og utnytter sine pasienter ikke får større reaksjoner enn begrensninger i autorisasjonen. Både av hensyn til de aktuelle pasientene og av allmennpreventive hensyn er det viktig at det reageres strengt i slike saker, selvsagt innenfor rettssikkerhetens rammer.Jeg vil også henlede oppmerksomheten til en sak omtalt i Dagens Medisin 7. desember 2006, hvor flertallet i Statens helsepersonellnemnd ifølge avisen har reagert med en advarsel mot en lege som har vært anklaget for seksuelle tilnærmelser. Han har ifølge vedtakspapirene utvist en uakseptabel og uforsvarlig oppførsel. Statens helsetilsyn mente mannen var uegnet som lege, men nemndas flertall kom til at det holdt med en advarsel. På denne bakgrunn vil det være interessant å få en gjennomgang av hva som er vanlig praksis i tilsvarende saker, og hva som skal til for å få en autorisasjon inndratt.
Svar:
Bakgrunnen for representantens spørsmål er saker knyttet til to leger og tilsynsmyndighetenes behandling av disse sakene. Jeg ber om forståelse for at jeg ikke kan gå inn å kommentere disse enkeltsakene direkte. Begge sakene har vært til behandling hos Statens helsetilsyn og Statens helsepersonellnemnd, som er de organer som skal behandle denne type saker. I tillegg er det slik at begge sakene inneholder taushetsbelagte opplysninger. Jeg kjenner derfor ikke sakene i detalj, og selv om særlig den ene av sakene har vært mye omtalt gjennom avisoppslag, ønsker jeg ikke å bidra til videre offentlig diskusjon knyttet til enkeltsaker hvor deler av saksopplysningene som nevnt vil være taushetsbelagte. Mitt svar på representantens spørsmål må derfor bli av mer overordnet karakter og jeg vil bare kommentere enkelte generelle problemstillinger i tilknytning til de aktuelle sakene.Som representanten viser til kan helsepersonell få sin autorisasjon tilbakekalt etter helsepersonelloven § 57. Vilkårene for tilbakekall er at helsepersonellet "er uegnet til å utøve sitt yrke forsvarlig" på grunn av en eller flere av de spesifikke tilbakekallsgrunner som bestemmelsen regner opp, herunder på grunn av "atferd som anses uforenlig med yrkesutøvelsen." Av lovens § 59 fremgår at selv om vilkårene for tilbakekall av autorisasjon er oppfylt, kan Statens helsetilsyn begrense autorisasjonen til å gjelde utøvelse av bestemt virksomhet. Det er i så fall et krav at vedkommende helsepersonell anses skikket til å utøve virksomhet på et begrenset felt under tilsyn og veiledning.I 2004 tilbakekalte Statens helsetilsyn autorisasjonen til 60 helsepersonell og ga begrenset autorisasjon i 5 saker. I 2005 var antall tilbakekall 46 og antall begrenset autorisasjon 3. Endelige tall for hele 2006 foreligger naturlig nok ikke ennå, men Helsetilsynet har opplyst at så langt er antall tilbakekall 64 og antall begrenset autorisasjon 9.Den konkrete begrunnelsen for tilbakekall varierer, men den største gruppen tilbakekall gjelder saker hvor helsepersonellet har hatt et rusproblem. I 2005 utgjorde disse sakene 23 av i alt 46 tilbakekallssaker. De neste største gruppene gjaldt tilbakekall begrunnet med helsepersonellets adferd og helsepersonellets seksuelle utnytting av pasient. Disse gruppene bestod av henholdsvis 9 og 7 saker. Når det gjelder Statens helsetilsyns praksis i saker av overgrepslignende karakter, har tilsynet opplyst at dersom det finnes tilstrekkelig bevist at helsepersonellet har innledet et forhold til en pasient eller at det foreligger tilfeller av seksuell utnytting, så vil saken normalt ende med tilbakekall av helsepersonellets autorisasjon.Statens helsepersonellnemnd er klageorgan for Statens helsetilsyns vedtak om blant annet advarsel eller tilbakekall av autorisasjon, jf. helsepersonelloven § 68. Helsepersonellnemnda er et uavhengig organ og nemndas vedtak kan overprøves av domstolene. Nemnda er sammensatt av 3 personer med juridisk bakgrunn, 3 personer med helsefaglig bakgrunn og en legrepresentant.Som nevnt kan jeg som helse- og omsorgsminister ikke gå direkte inn i de enkeltsaker som ligger til grunn for representantens spørsmål. Jeg kan ikke overprøve Statens helsetilsyns og Statens helsepersonellsnemnds skjønnsutøvelse i konkrete saker og kan derfor ikke diskutere grunnlaget for de ulike sakene og tilsynsmyndighetenes reaksjon. Jeg vil imidlertid knytte enkelte generelle kommentarer til de to sakene som ligger til grunn for representantens spørsmål, samt deretter mer overordnet kommentere representantens spørsmål om dagens regelverk eller praksis ivaretar pasientvernet på en god nok måte.Når det gjelder den første saken representanten viser til, er det opplyst at Statens helsetilsyn har funnet grunnlag for tilbakekall av autorisasjon, men at man etter en konkret vurdering har foretatt et begrenset tilbakekall av legens autorisasjon, jf. ovenfor om helsepersonelloven § 59. Legen har fått begrenset autorisasjon som innebar at han ikke skulle ha pasientkontakt. Representanten har også ønsket avklart i hvilken utstrekning kommunen kunne gjort seg kjent med begrensningene i legens autorisasjon. Etter hva jeg har fått opplyst var det i denne saken slik at tilsynssaken mot legen var til behandling hos tilsynsmyndigheten mens legen ble ansatt i en rent administrativ stilling som kommuneoverlege. I den grad taushetsplikt ikke er til hinder for det, vil imidlertid Helsetilsynet på spørsmål fra arbeidsgivere og andre, opplyse om eventuelle administrative reaksjoner mot helsepersonell og bakgrunnen for slik reaksjon. Hvilke opplysninger man kan gi om den enkelte sak vil måtte vurderes konkret.Etter som pasientkontakt i denne saken ikke ville være en del av legens arbeidsområde, fant Statens helsetilsyn at det heller ikke ville være noen fremtidig risiko for pasientsikkerheten ved å tildele legen en begrenset autorisasjon. Selv om tilsynet vurderte det dit hen at vilkårene for tilbakekall var oppfylt, fant derfor tilsynet etter en totalvurdering å tildele legen en begrenset autorisasjon i medhold av helsepersonelloven § 59. Det ble som vilkår for begrensningen fastsatt at han ikke fikk ha pasientkontakt. Av avisoppslag i saken fremgår at legen likevel ved en anledning skal ha deltatt på helsestasjonsundersøkelse. Jeg er kjent med at Statens helsetilsyn har innhentet en uttalelse fra legen angående dette, og at denne delen av saken er til utredning i tilsynet og fortsatt ikke avsluttet.Når det gjelder den andre saken er denne et eksempel på at Statens helsetilsyn og Statens helsepersonellnemnd har vurdert en sak noe ulikt. Helsetilsynet mente vilkårene for tilbakekall var oppfylt, mens Helsepersonellnemndas flertall kom til at advarsel var riktig reaksjon. I tråd med det jeg tidligere har nevnt kan jeg som helse- og omsorgsminister ikke kommentere denne konkrete saken, herunder hvilken administrativ reaksjon som her er den riktige.Av Helsepersonellnemndas årsrapport for 2005 fremgår det at nemnda behandlet 46 klager på vedtak fra Statens helsetilsyn som førsteinstans. To av disse sakene ble avvist og en sak gjaldt anmodning om utsatt iverksettelse. De resterende 43 sakene gjaldt bl.a. vedtak om advarsel, om tilbakekall eller suspensjon av autorisasjon og om tilbakekall av rekvireringsrett. Når det gjelder tallene for 2006 er disse ikke klare ennå. Statens helsetilsyn har imidlertid opplyst at i perioden 1. januar 2005 til 12. desember 2006 har Helsepersonellnemnda omgjort til sammen 6 av Statens helsetilsyns vedtak. Disse 6 sakene gjaldt 4 advarsler som ble omgjort og 2 tilbakekall som ble omgjort. Som nevnt er Helsepersonellnemnda et uavhengig klageorgan for Helsetilsynets vedtak, og det ligger derfor i sakens natur at det i enkelte saker vil kunne være noen forskjeller i hvordan ulike saker vurderes. At Helsepersonellnemnda bare i et fåtall saker har omgjort Helsetilsynets vedtak, tilsier at nemnda og tilsynet i stor utstrekning har sammenfallende syn på når vilkårene for administrativ reaksjon skal sies å være oppfylt. Etter min mening tilsier dette at klageorganet fyller sin funksjon og det er en bekreftelse på at den praksis som Helsetilsynet har lagt seg på er i samsvar med gjeldende regelverk. Når det gjelder representantens spørsmål om jeg mener dagens regelverk er fullgodt, er det min vurdering at dagens regelverk i all hovedsak må sies å være det. Slik jeg ser det åpner dagens regelverk for at det er adgang til å reagere med tilbakekall i de alvorligste sakene. Det er imidlertid viktig å være klar over at tilbakekallsbestemmelsen i helsepersonelloven er begrunnet i behovet for å kunne beskytte nåværende og fremtidige pasienter mot helsepersonell hvis yrkesutøvelse utgjør en helserisiko for pasienter. Administrativ reaksjon i form av tilbakekall skal således ikke være en straffereaksjon, men en reaksjon myndigheten kan gripe til når dette er nødvendig for å beskytte pasienter. Slike betraktninger ligger også til grunn for at det i loven er åpnet for at man kan begrense helsepersonells autorisasjon, selv om vilkårene for fullt tilbakekall er oppfylt. Slike begrensninger kan for eksempel gjelde i forhold til arbeidssted og/eller stilling, hva slags type arbeid man kan utføre, om man skal være underlagt særskilt veiledning og/eller tilsyn og om man skal kunne ha pasientkontakt eller ikke.
Jeg snakket med Inga Marte om hva vi skulle gjøre etter Brustads svar. Et felles utspill var å gå inn for at brukerorganisasjonene skal få representanter i Helsepersonellnemnda - det vil sørge for å forankre beslutningene bedre.
Her er spørsmålet til Inga Marte og Brustads svar:
Dokument nr. 15 (2006-2007), Spørsmål nr. 342, datert 12.12.2006
Fra Inga Marte Thorkildsen (SV) til helse- og omsorgsministeren
Besvart 19.12.2006 av helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad (A)
Spørsmål:
Vil helse - og omsorgsministeren vurdere om pasientvernet er fullgodt, og at ikke dagens regelverk og/eller praksis i Statens helsetilsyn og i Helsepersonellnemnda tvert imot hindrer rettferdige og adekvate reaksjoner på overgrep og maktmisbruk?
Begrunnelse:
Ifølge helsepersonelloven § 57 kan helsepersonell få autorisasjonen sin inndratt dersom man har vist en atferd som er uforenelig med yrkesutøvelsen, har utvist grov mangel på faglig innsikt eller drevet uforsvarlig virksomhet. I Tønsberg ble en mann ansatt som kommuneoverlege i 2000 til tross for at han hadde utsatt psykisk syke pasienter for overgrep året før. Ifølge offentliggjorte sitater fra Statens helsetilsyns rapport har mannen kledd av seg selv og sine pasienter, under dekke av å drive psykoterapi, som han forøvrig ikke skal ha vært kvalifisert til. Helsetilsynet mener ifølge Tønsbergs Blad at mannen har vist "grov mangel på faglig innsikt" og at han er uegnet til å utøve legeyrket forsvarlig. I 2003 mistet han retten til kontakt med pasienter, men han fikk likevel beholde sin autorisasjon. Det er uklart om Tønsberg kommune som arbeidsgiver hadde mulighet til å få opplysninger om bakgrunnen for begrensningene i legens autorisasjon, og derfor ber jeg om å få vite hva regelverket sier om dette. I tillegg mener jeg det er viktig å få brakt på det rene hva slags praksis som føres i Helsetilsynet og i Helsepersonellnemnda i saker av overgrepsliknende karakter. Det er etter min mening uholdbart dersom det er vanlig at leger og annet helsepersonell som begår overgrep og utnytter sine pasienter ikke får større reaksjoner enn begrensninger i autorisasjonen. Både av hensyn til de aktuelle pasientene og av allmennpreventive hensyn er det viktig at det reageres strengt i slike saker, selvsagt innenfor rettssikkerhetens rammer.Jeg vil også henlede oppmerksomheten til en sak omtalt i Dagens Medisin 7. desember 2006, hvor flertallet i Statens helsepersonellnemnd ifølge avisen har reagert med en advarsel mot en lege som har vært anklaget for seksuelle tilnærmelser. Han har ifølge vedtakspapirene utvist en uakseptabel og uforsvarlig oppførsel. Statens helsetilsyn mente mannen var uegnet som lege, men nemndas flertall kom til at det holdt med en advarsel. På denne bakgrunn vil det være interessant å få en gjennomgang av hva som er vanlig praksis i tilsvarende saker, og hva som skal til for å få en autorisasjon inndratt.
Svar:
Bakgrunnen for representantens spørsmål er saker knyttet til to leger og tilsynsmyndighetenes behandling av disse sakene. Jeg ber om forståelse for at jeg ikke kan gå inn å kommentere disse enkeltsakene direkte. Begge sakene har vært til behandling hos Statens helsetilsyn og Statens helsepersonellnemnd, som er de organer som skal behandle denne type saker. I tillegg er det slik at begge sakene inneholder taushetsbelagte opplysninger. Jeg kjenner derfor ikke sakene i detalj, og selv om særlig den ene av sakene har vært mye omtalt gjennom avisoppslag, ønsker jeg ikke å bidra til videre offentlig diskusjon knyttet til enkeltsaker hvor deler av saksopplysningene som nevnt vil være taushetsbelagte. Mitt svar på representantens spørsmål må derfor bli av mer overordnet karakter og jeg vil bare kommentere enkelte generelle problemstillinger i tilknytning til de aktuelle sakene.Som representanten viser til kan helsepersonell få sin autorisasjon tilbakekalt etter helsepersonelloven § 57. Vilkårene for tilbakekall er at helsepersonellet "er uegnet til å utøve sitt yrke forsvarlig" på grunn av en eller flere av de spesifikke tilbakekallsgrunner som bestemmelsen regner opp, herunder på grunn av "atferd som anses uforenlig med yrkesutøvelsen." Av lovens § 59 fremgår at selv om vilkårene for tilbakekall av autorisasjon er oppfylt, kan Statens helsetilsyn begrense autorisasjonen til å gjelde utøvelse av bestemt virksomhet. Det er i så fall et krav at vedkommende helsepersonell anses skikket til å utøve virksomhet på et begrenset felt under tilsyn og veiledning.I 2004 tilbakekalte Statens helsetilsyn autorisasjonen til 60 helsepersonell og ga begrenset autorisasjon i 5 saker. I 2005 var antall tilbakekall 46 og antall begrenset autorisasjon 3. Endelige tall for hele 2006 foreligger naturlig nok ikke ennå, men Helsetilsynet har opplyst at så langt er antall tilbakekall 64 og antall begrenset autorisasjon 9.Den konkrete begrunnelsen for tilbakekall varierer, men den største gruppen tilbakekall gjelder saker hvor helsepersonellet har hatt et rusproblem. I 2005 utgjorde disse sakene 23 av i alt 46 tilbakekallssaker. De neste største gruppene gjaldt tilbakekall begrunnet med helsepersonellets adferd og helsepersonellets seksuelle utnytting av pasient. Disse gruppene bestod av henholdsvis 9 og 7 saker. Når det gjelder Statens helsetilsyns praksis i saker av overgrepslignende karakter, har tilsynet opplyst at dersom det finnes tilstrekkelig bevist at helsepersonellet har innledet et forhold til en pasient eller at det foreligger tilfeller av seksuell utnytting, så vil saken normalt ende med tilbakekall av helsepersonellets autorisasjon.Statens helsepersonellnemnd er klageorgan for Statens helsetilsyns vedtak om blant annet advarsel eller tilbakekall av autorisasjon, jf. helsepersonelloven § 68. Helsepersonellnemnda er et uavhengig organ og nemndas vedtak kan overprøves av domstolene. Nemnda er sammensatt av 3 personer med juridisk bakgrunn, 3 personer med helsefaglig bakgrunn og en legrepresentant.Som nevnt kan jeg som helse- og omsorgsminister ikke gå direkte inn i de enkeltsaker som ligger til grunn for representantens spørsmål. Jeg kan ikke overprøve Statens helsetilsyns og Statens helsepersonellsnemnds skjønnsutøvelse i konkrete saker og kan derfor ikke diskutere grunnlaget for de ulike sakene og tilsynsmyndighetenes reaksjon. Jeg vil imidlertid knytte enkelte generelle kommentarer til de to sakene som ligger til grunn for representantens spørsmål, samt deretter mer overordnet kommentere representantens spørsmål om dagens regelverk eller praksis ivaretar pasientvernet på en god nok måte.Når det gjelder den første saken representanten viser til, er det opplyst at Statens helsetilsyn har funnet grunnlag for tilbakekall av autorisasjon, men at man etter en konkret vurdering har foretatt et begrenset tilbakekall av legens autorisasjon, jf. ovenfor om helsepersonelloven § 59. Legen har fått begrenset autorisasjon som innebar at han ikke skulle ha pasientkontakt. Representanten har også ønsket avklart i hvilken utstrekning kommunen kunne gjort seg kjent med begrensningene i legens autorisasjon. Etter hva jeg har fått opplyst var det i denne saken slik at tilsynssaken mot legen var til behandling hos tilsynsmyndigheten mens legen ble ansatt i en rent administrativ stilling som kommuneoverlege. I den grad taushetsplikt ikke er til hinder for det, vil imidlertid Helsetilsynet på spørsmål fra arbeidsgivere og andre, opplyse om eventuelle administrative reaksjoner mot helsepersonell og bakgrunnen for slik reaksjon. Hvilke opplysninger man kan gi om den enkelte sak vil måtte vurderes konkret.Etter som pasientkontakt i denne saken ikke ville være en del av legens arbeidsområde, fant Statens helsetilsyn at det heller ikke ville være noen fremtidig risiko for pasientsikkerheten ved å tildele legen en begrenset autorisasjon. Selv om tilsynet vurderte det dit hen at vilkårene for tilbakekall var oppfylt, fant derfor tilsynet etter en totalvurdering å tildele legen en begrenset autorisasjon i medhold av helsepersonelloven § 59. Det ble som vilkår for begrensningen fastsatt at han ikke fikk ha pasientkontakt. Av avisoppslag i saken fremgår at legen likevel ved en anledning skal ha deltatt på helsestasjonsundersøkelse. Jeg er kjent med at Statens helsetilsyn har innhentet en uttalelse fra legen angående dette, og at denne delen av saken er til utredning i tilsynet og fortsatt ikke avsluttet.Når det gjelder den andre saken er denne et eksempel på at Statens helsetilsyn og Statens helsepersonellnemnd har vurdert en sak noe ulikt. Helsetilsynet mente vilkårene for tilbakekall var oppfylt, mens Helsepersonellnemndas flertall kom til at advarsel var riktig reaksjon. I tråd med det jeg tidligere har nevnt kan jeg som helse- og omsorgsminister ikke kommentere denne konkrete saken, herunder hvilken administrativ reaksjon som her er den riktige.Av Helsepersonellnemndas årsrapport for 2005 fremgår det at nemnda behandlet 46 klager på vedtak fra Statens helsetilsyn som førsteinstans. To av disse sakene ble avvist og en sak gjaldt anmodning om utsatt iverksettelse. De resterende 43 sakene gjaldt bl.a. vedtak om advarsel, om tilbakekall eller suspensjon av autorisasjon og om tilbakekall av rekvireringsrett. Når det gjelder tallene for 2006 er disse ikke klare ennå. Statens helsetilsyn har imidlertid opplyst at i perioden 1. januar 2005 til 12. desember 2006 har Helsepersonellnemnda omgjort til sammen 6 av Statens helsetilsyns vedtak. Disse 6 sakene gjaldt 4 advarsler som ble omgjort og 2 tilbakekall som ble omgjort. Som nevnt er Helsepersonellnemnda et uavhengig klageorgan for Helsetilsynets vedtak, og det ligger derfor i sakens natur at det i enkelte saker vil kunne være noen forskjeller i hvordan ulike saker vurderes. At Helsepersonellnemnda bare i et fåtall saker har omgjort Helsetilsynets vedtak, tilsier at nemnda og tilsynet i stor utstrekning har sammenfallende syn på når vilkårene for administrativ reaksjon skal sies å være oppfylt. Etter min mening tilsier dette at klageorganet fyller sin funksjon og det er en bekreftelse på at den praksis som Helsetilsynet har lagt seg på er i samsvar med gjeldende regelverk. Når det gjelder representantens spørsmål om jeg mener dagens regelverk er fullgodt, er det min vurdering at dagens regelverk i all hovedsak må sies å være det. Slik jeg ser det åpner dagens regelverk for at det er adgang til å reagere med tilbakekall i de alvorligste sakene. Det er imidlertid viktig å være klar over at tilbakekallsbestemmelsen i helsepersonelloven er begrunnet i behovet for å kunne beskytte nåværende og fremtidige pasienter mot helsepersonell hvis yrkesutøvelse utgjør en helserisiko for pasienter. Administrativ reaksjon i form av tilbakekall skal således ikke være en straffereaksjon, men en reaksjon myndigheten kan gripe til når dette er nødvendig for å beskytte pasienter. Slike betraktninger ligger også til grunn for at det i loven er åpnet for at man kan begrense helsepersonells autorisasjon, selv om vilkårene for fullt tilbakekall er oppfylt. Slike begrensninger kan for eksempel gjelde i forhold til arbeidssted og/eller stilling, hva slags type arbeid man kan utføre, om man skal være underlagt særskilt veiledning og/eller tilsyn og om man skal kunne ha pasientkontakt eller ikke.
Komuneoverlegesaken går videre
Kommuneoverlegesaken fortsatte i Tønsbergs Blad. Flere leserbrev ga støtte til mine vurderinger i forhold til avisas journalistikk. Jeg var glad for støtte fra SVs bystyregruppe og fra SVs leder i Tønsberg og Nøtterøy SV, Birgit Eggen.
Tønsbergs Blad hadde 3 lederartikler som polemiserte mot meg. Nedenforstående innlegg sto på trykk 18. desember, etter at redaktøren i avisa hadde ringt meg og bedt om endringer i manus slik at folk skulle forstå hva jeg mente - fordi jeg jo skrev så fryktelig dårlig norsk som han sa.
Avisa prøvde å gjøre mye ut av uenighet mellom Inga Marte Thorkildsen og meg. Vi hadde ulike vurderinger, men snakket sammen om saken hele veien.
På årets siste bystyremøte fikk jeg flertall for en uhildet gransking av påstandene som allmennlegene har kommet med overfor kommuneoverlegen og kommunen. Hvis disse påstandene er sanne må det få konsekvenser, vi kan ikke ha en administrasjon som juger og manipulerer!
Fortsatt uetisk av Tønsbergs Blad
Det tjener ikke Tønsbergs Blad til ære å late som om avisas journalistikk ikke er omstridt. Etter samtaler og henvendelser fra flere avis-ansatte har jeg skjønt at det var lange diskusjoner før man gikk ut med kommuneoverlege-saken. Jeg har ventet på at denne saken skulle dukke opp i riks-tabloidene slik som VG. At den ikke har gjort det skyldes ikke at den ikke er pikant nok. Det skyldes at VG har en høyere terskel for etikk enn TB, så utrolig det enn kan høres.
Politiker: Lars Egeland
Skal avisa ha troverdighet bør den framstå med integritet. Den bør ha gjort et selvstendig journalistisk arbeid. Det har ikke avisa gjort i denne saken. Jeg fastholder at avisa har latt seg bruke i en arbeidskonflikt. Den mest sentrale journalisten i denne saken er pasient av en de legene som er sentrale i anklagene mot kommuneoverlegen og i offentliggjøringen av saken. Dette er en kopling som redaktøren av avisa burde unngått. Avisa påstår at de gjør det av hensyn til ofrene i denne 7 år gamle saken. Jeg har ment at denne saken best er tjent med at det er Helsetilsynet som har vurdert den. Nå har jeg følt meg tvunget til å gå inn i informasjonen Tønsbergs Blad baserer seg på. Det gjør meg enda mer overbevist om at det ikke er hensynet til ofrene som har drevet avisa. Jeg tror bare man lager nye ofre.
Først hadde Tønsbergs Blad tenkt å publisere saken med navn og bilde. At man ikke gjorde det kan bety at avisa sjøl kom fram til at det ville være uetisk. Tønsbergs Blad har stor makt i lokalsamfunnet når det gjelder å definere hva som er galt og rett, derfor må den passe på slik at ikke avisa selv blir overgriper. Hvor går balansen mellom å være vaktbikkje og det å henge ut enkeltpersoner?
I norsk presse har det ikke vært vanlig å omtale folk som er straffedømt, på en slik måte at de kan identifiseres. Avisene har aldri bidratt for eksempel til å identifisere i et nabolag folk som tidligere har vært dømt for seksuelle overgrep, sjøl om noen har ment at det har offentlig interesse.
Kommuneoverlegen er ikke dømt for noe. Han har blitt fratatt retten til å behandle pasienter. Han kan ikke skade noen. Saken er ingen nyhet, men avisa mener at han har sluppet for lett.
Dette spørsmålet er det min partifelle Inga Marte Thorkildsen har tatt opp prinsipielt gjennom sitt spørsmål til helseministeren. Denne tilnærminga til saken har jeg støttet hele tida - jeg tror det vil være en fornuftig politisk avklaring av om Helsetilsynets vurderinger er i samsvar med folks rettferdighetsfølelse. Det er klart at det er vanskelig for en tabloid avis å skjønne at det faktisk er flere sider ved saken. Inga Martes spørsmål til helseministeren var ikke avhengig av Tønsbergs Blads offentliggjøring.
Å bruke enkeltsaker for å diskutere om straffenivået er høyt nok, må avveies mot retten til personvern. Samfunnets ansvar for å straffe må balanseres mot den offentlige gapestokken som skjer uten at den tiltalte kan forsvare seg. Her har Inga Marte og jeg havna på hvert vårt standpunkt.
Offentlighetsloven gjelder offentlige tjenestemenn. Når et brev stemplet ikke-offentlig kommer til avisa, har avisa likevel lov til å sitere hva de lyster. Det er bare deres egen etikk som setter grenser. Avisa kan velge ut hva de ønsker å sitere og la være å sitere fordelaktig informasjon. Derfor tror jeg at jeg kan si at mange tror at dette er en verre og mer omfattende sak enn det faktisk er. Heldigvis. Jeg mener derfor at avisa har vist for lite varsomhet overfor enkeltpersoner i denne saken.
Mange har begynt å tenke på Tønne-saken. Statsråd Tønne ble rettmessig utsatt for politisk kritikk. Men når mediene først luktet blod, hev de seg over han, som ville ulver i flokk rev de han i stykker. Det gjaldt å få de saftigste historiene, mer enn å bry seg med de politisk viktige sakene. Det endte som mange vil huske, med at han tok livet av seg. Hvor går grensen for medias ansvar for hva som skjer med enkeltpersoner som de skriver om?
Det sies at vi er i ferd med å gå inn i Informasjonsalderen. På mange måter er det motsatt: Vi er i ferd med å forlate ei tid hvor media så som sin viktigste oppgave å bidra med informasjon slik at borgerne kunne delta i en opplyst diskusjon. Kjennetegnet ved dagens mediesituasjon er overfloden som gjør at det er vanskelig å skille informasjonen med mening, fra den som bare er søppel. Informasjon er i ferd med å bli en hoveddrivkraft i økonomien. Papiravisene sliter med å hevde seg. De tenker mer og mer på penger og inntjening, men blir samtidig mer og mer selvhøytidelige på vegne av trykkefriheten. Tillater man seg å kritisere blir man stempla som neo-tsaren Putin.
Denne saken har tre sider som nå går videre på hver sin måte som alle er bedre enn polemikken mellom avisa og meg: Om noen dager vil vi få svar på brevet til helseminister Brustad. Dernest vil resultatet av granskinga som SV tok initiativ til, foreligge i januar. Da får vi forhåpentligvis en avklaring av bl.a. legenes beskyldninger mot kommuneoverlege og kommuneadministrasjon. Sist men ikke minst er Tønsbergs Blads oppslag fra 7. desember nå klaget inn for Pressens Faglige Utvalg.
Jeg vil råde leserne til å ta vare på denne avisa. På mandag kommer det en ny lederartikkel med angrep på meg og tolkning av hva jeg egentlig sa. Da kan dere gå tilbake å se hva jeg skrev. Ellers betrakter jeg denne polemikkrunden med TB som ferdig. Tønsbergs Blad tror jeg står aleine i denne saken. Jeg tror det er motsatt. Men det er faktisk ikke poenget. Jeg hadde ikke samvittighet til å se Tønsbergs Blad ture fram uimotsagt. Det er ikke Tønsbergs Blad som er Dr. Stockman i denne saken.
Tønsbergs Blad hadde 3 lederartikler som polemiserte mot meg. Nedenforstående innlegg sto på trykk 18. desember, etter at redaktøren i avisa hadde ringt meg og bedt om endringer i manus slik at folk skulle forstå hva jeg mente - fordi jeg jo skrev så fryktelig dårlig norsk som han sa.
Avisa prøvde å gjøre mye ut av uenighet mellom Inga Marte Thorkildsen og meg. Vi hadde ulike vurderinger, men snakket sammen om saken hele veien.
På årets siste bystyremøte fikk jeg flertall for en uhildet gransking av påstandene som allmennlegene har kommet med overfor kommuneoverlegen og kommunen. Hvis disse påstandene er sanne må det få konsekvenser, vi kan ikke ha en administrasjon som juger og manipulerer!
Fortsatt uetisk av Tønsbergs Blad
Det tjener ikke Tønsbergs Blad til ære å late som om avisas journalistikk ikke er omstridt. Etter samtaler og henvendelser fra flere avis-ansatte har jeg skjønt at det var lange diskusjoner før man gikk ut med kommuneoverlege-saken. Jeg har ventet på at denne saken skulle dukke opp i riks-tabloidene slik som VG. At den ikke har gjort det skyldes ikke at den ikke er pikant nok. Det skyldes at VG har en høyere terskel for etikk enn TB, så utrolig det enn kan høres.
Politiker: Lars Egeland
Skal avisa ha troverdighet bør den framstå med integritet. Den bør ha gjort et selvstendig journalistisk arbeid. Det har ikke avisa gjort i denne saken. Jeg fastholder at avisa har latt seg bruke i en arbeidskonflikt. Den mest sentrale journalisten i denne saken er pasient av en de legene som er sentrale i anklagene mot kommuneoverlegen og i offentliggjøringen av saken. Dette er en kopling som redaktøren av avisa burde unngått. Avisa påstår at de gjør det av hensyn til ofrene i denne 7 år gamle saken. Jeg har ment at denne saken best er tjent med at det er Helsetilsynet som har vurdert den. Nå har jeg følt meg tvunget til å gå inn i informasjonen Tønsbergs Blad baserer seg på. Det gjør meg enda mer overbevist om at det ikke er hensynet til ofrene som har drevet avisa. Jeg tror bare man lager nye ofre.
Først hadde Tønsbergs Blad tenkt å publisere saken med navn og bilde. At man ikke gjorde det kan bety at avisa sjøl kom fram til at det ville være uetisk. Tønsbergs Blad har stor makt i lokalsamfunnet når det gjelder å definere hva som er galt og rett, derfor må den passe på slik at ikke avisa selv blir overgriper. Hvor går balansen mellom å være vaktbikkje og det å henge ut enkeltpersoner?
I norsk presse har det ikke vært vanlig å omtale folk som er straffedømt, på en slik måte at de kan identifiseres. Avisene har aldri bidratt for eksempel til å identifisere i et nabolag folk som tidligere har vært dømt for seksuelle overgrep, sjøl om noen har ment at det har offentlig interesse.
Kommuneoverlegen er ikke dømt for noe. Han har blitt fratatt retten til å behandle pasienter. Han kan ikke skade noen. Saken er ingen nyhet, men avisa mener at han har sluppet for lett.
Dette spørsmålet er det min partifelle Inga Marte Thorkildsen har tatt opp prinsipielt gjennom sitt spørsmål til helseministeren. Denne tilnærminga til saken har jeg støttet hele tida - jeg tror det vil være en fornuftig politisk avklaring av om Helsetilsynets vurderinger er i samsvar med folks rettferdighetsfølelse. Det er klart at det er vanskelig for en tabloid avis å skjønne at det faktisk er flere sider ved saken. Inga Martes spørsmål til helseministeren var ikke avhengig av Tønsbergs Blads offentliggjøring.
Å bruke enkeltsaker for å diskutere om straffenivået er høyt nok, må avveies mot retten til personvern. Samfunnets ansvar for å straffe må balanseres mot den offentlige gapestokken som skjer uten at den tiltalte kan forsvare seg. Her har Inga Marte og jeg havna på hvert vårt standpunkt.
Offentlighetsloven gjelder offentlige tjenestemenn. Når et brev stemplet ikke-offentlig kommer til avisa, har avisa likevel lov til å sitere hva de lyster. Det er bare deres egen etikk som setter grenser. Avisa kan velge ut hva de ønsker å sitere og la være å sitere fordelaktig informasjon. Derfor tror jeg at jeg kan si at mange tror at dette er en verre og mer omfattende sak enn det faktisk er. Heldigvis. Jeg mener derfor at avisa har vist for lite varsomhet overfor enkeltpersoner i denne saken.
Mange har begynt å tenke på Tønne-saken. Statsråd Tønne ble rettmessig utsatt for politisk kritikk. Men når mediene først luktet blod, hev de seg over han, som ville ulver i flokk rev de han i stykker. Det gjaldt å få de saftigste historiene, mer enn å bry seg med de politisk viktige sakene. Det endte som mange vil huske, med at han tok livet av seg. Hvor går grensen for medias ansvar for hva som skjer med enkeltpersoner som de skriver om?
Det sies at vi er i ferd med å gå inn i Informasjonsalderen. På mange måter er det motsatt: Vi er i ferd med å forlate ei tid hvor media så som sin viktigste oppgave å bidra med informasjon slik at borgerne kunne delta i en opplyst diskusjon. Kjennetegnet ved dagens mediesituasjon er overfloden som gjør at det er vanskelig å skille informasjonen med mening, fra den som bare er søppel. Informasjon er i ferd med å bli en hoveddrivkraft i økonomien. Papiravisene sliter med å hevde seg. De tenker mer og mer på penger og inntjening, men blir samtidig mer og mer selvhøytidelige på vegne av trykkefriheten. Tillater man seg å kritisere blir man stempla som neo-tsaren Putin.
Denne saken har tre sider som nå går videre på hver sin måte som alle er bedre enn polemikken mellom avisa og meg: Om noen dager vil vi få svar på brevet til helseminister Brustad. Dernest vil resultatet av granskinga som SV tok initiativ til, foreligge i januar. Da får vi forhåpentligvis en avklaring av bl.a. legenes beskyldninger mot kommuneoverlege og kommuneadministrasjon. Sist men ikke minst er Tønsbergs Blads oppslag fra 7. desember nå klaget inn for Pressens Faglige Utvalg.
Jeg vil råde leserne til å ta vare på denne avisa. På mandag kommer det en ny lederartikkel med angrep på meg og tolkning av hva jeg egentlig sa. Da kan dere gå tilbake å se hva jeg skrev. Ellers betrakter jeg denne polemikkrunden med TB som ferdig. Tønsbergs Blad tror jeg står aleine i denne saken. Jeg tror det er motsatt. Men det er faktisk ikke poenget. Jeg hadde ikke samvittighet til å se Tønsbergs Blad ture fram uimotsagt. Det er ikke Tønsbergs Blad som er Dr. Stockman i denne saken.
Debatten om kommuneoverlegen tar av
Tønsbergs Blads oppslag om kommuneoverlegen ble fulgt opp av at legene angrep han for dårlige samarbeidsevner, manipulasjon etc. Nedenforstående innlegg sto i Tønsbergs Blad 12. desember:
Sortering av kortene
Jeg er svært glad for at tillitsvalgte Einar Walaker på vegne av Den norske Lægeforening nå beklager oppslaget i avisa 7.12. om kommuneoverlegen i Tønsberg. Walaker har tatt poenget fra fylkeslege Svein Lie om at legene nå må slutte å bruke konfidensielle dokumenter fra Helsetilsynet i arbeidskonflikten med Tønsberg kommune. At Walaker retter hard kritikk mot kommunen og kommuneoverlegen - det synes jeg er helt greit. Men Walaker er også direkte i sin kritikk mot Tønsbergs Blad når han skriver at en person fortjener en ny sjanse sjøl etter betydelige overtramp. Derfor kommenterer ikke Walaker i innlegget sitt saken fra 1999 som Tønsbergs Blad har gjort til en hovedsak. Det er bra. Vi kan altså være enige om at hensikten ikke helliger midlene - i motsetning til hva Tønsbergs Blad synes å mene.
KrFs Øyvind Oppegård går ut og mener at det er vanskelig å ha tillit til kommuneoverlegen. Men han slår samtidig fast at Tønsberg kommune ikke kan overprøve beslutningene i Helsetilsynet. Han støtter derfor SVs Inga Marte Thorkildsen som vil bringe saken på bordet til omsorgminister Brustad. Formålet er å få vurdert om Lov om helsepersonell er streng nok. Jeg er enig med Oppegård og min partifelle om at en slik vurdering er fornuftig. Men for å få til en slik vurdering var det helt unødvendig at Tønsbergs Blad siterte konfidensielle opplysninger kopla til en identifiserbar person.
Jeg konstaterer altså at Tønsbergs Blad får lite støtte til sin nye og tøffere tabloidjournalistikk. Avisa har lagt seg på en kontroversiell linje og bruker sterkere og sterkere ord ettersom de føler seg mer pressa inn i hjørnet. Det er en balansegang for pressa mellom personvern og åpen kritikk av identifiserbare personer. Grensa har vært på glid i retning av mer offentlighet. Men hittil ikke så langt at man siterer fra dokumenter som ikke er offentlige.
Som alle kommuner har også Tønsberg kjøreregler mellom administrasjon og politikere. Noen oppgaver er delegert til administrasjonen, andre vurderes som politiske. SV har ønsket at flere saker skal avgjøres av politikerne. Det gjelder blant annet innen personalpolitikken som i dag avgjøres av rådmannen. Lægeforeningen retter sterk kritikk ikke bare mot kommuneoverlegen, men også mot kommunens topp-administrasjon. Nå vil det være fornuftig å ha en gjennomgang av hele saken. Har Lægeforeningen rett i sine beskyldninger bør det få konsekvenser også for toppadministrasjonen. Ikke minst har jo Tønsbergs Blad gjennom sine skriverier skapt en de facto situasjon som kommunen tvinges til å forholde seg til. Tønsbergs Blad har rett i at helsevesenet er avhengig av tillit. Det betyr at vi også må ha tillit til at konfidensielle opplysninger som vi gir til vår lege, ikke blir behandla slik som noen leger har behandla rapporten fra Helsetilsynet.
Tønsbergs Blads reportasjer om kommuneoverlegen har hatt en form slik at mange som har lest artiklene overfladisk, tror at det er en ny sak og at legen faktisk opererer som lege i dag . Det er jo feil. Dommen er ikke sonet, skriver Tønsbergs Blad. Nei, han har faktisk ikke fått noen dom fordi verken Politiet eller Helsetilsynet har funnet at han har gjort noe ulovlig.
Men han har gjort noe som er sterkt kritikkverdig, derfor har Helsetilsynet pålagt han begrensninger som gjør at han ikke lenger kan fungere som lege, men han kan være byråkrat som bruker sin legekompetanse.
Spørsmålet om hva slags tillit en kommuneoverlege trenger var ikke kontroversielt i 2003 da Helsetilsynet fattet sin beslutning. Saken kommer først opp når Tønsbergs Blad og legene pga andre konflikter, bestemmer seg for at legen må bort. Litt demagogisk kan man spørre: Ville det være bedre for tidligere ofre å møte legen i kassa på Rimi?
Som politikere får vi mange klager på Legevakta. I mange år har det vært konflikt omkring Legevakta hvor politikerne har ønsket et bedre tilbud for pasientene. Jeg tror at diskusjonen omkring slike konflikter og om tilliten til kommuneoverlegens praksis i dag, hadde tjent på å handle om disse forholdene.
Sortering av kortene
Jeg er svært glad for at tillitsvalgte Einar Walaker på vegne av Den norske Lægeforening nå beklager oppslaget i avisa 7.12. om kommuneoverlegen i Tønsberg. Walaker har tatt poenget fra fylkeslege Svein Lie om at legene nå må slutte å bruke konfidensielle dokumenter fra Helsetilsynet i arbeidskonflikten med Tønsberg kommune. At Walaker retter hard kritikk mot kommunen og kommuneoverlegen - det synes jeg er helt greit. Men Walaker er også direkte i sin kritikk mot Tønsbergs Blad når han skriver at en person fortjener en ny sjanse sjøl etter betydelige overtramp. Derfor kommenterer ikke Walaker i innlegget sitt saken fra 1999 som Tønsbergs Blad har gjort til en hovedsak. Det er bra. Vi kan altså være enige om at hensikten ikke helliger midlene - i motsetning til hva Tønsbergs Blad synes å mene.
KrFs Øyvind Oppegård går ut og mener at det er vanskelig å ha tillit til kommuneoverlegen. Men han slår samtidig fast at Tønsberg kommune ikke kan overprøve beslutningene i Helsetilsynet. Han støtter derfor SVs Inga Marte Thorkildsen som vil bringe saken på bordet til omsorgminister Brustad. Formålet er å få vurdert om Lov om helsepersonell er streng nok. Jeg er enig med Oppegård og min partifelle om at en slik vurdering er fornuftig. Men for å få til en slik vurdering var det helt unødvendig at Tønsbergs Blad siterte konfidensielle opplysninger kopla til en identifiserbar person.
Jeg konstaterer altså at Tønsbergs Blad får lite støtte til sin nye og tøffere tabloidjournalistikk. Avisa har lagt seg på en kontroversiell linje og bruker sterkere og sterkere ord ettersom de føler seg mer pressa inn i hjørnet. Det er en balansegang for pressa mellom personvern og åpen kritikk av identifiserbare personer. Grensa har vært på glid i retning av mer offentlighet. Men hittil ikke så langt at man siterer fra dokumenter som ikke er offentlige.
Som alle kommuner har også Tønsberg kjøreregler mellom administrasjon og politikere. Noen oppgaver er delegert til administrasjonen, andre vurderes som politiske. SV har ønsket at flere saker skal avgjøres av politikerne. Det gjelder blant annet innen personalpolitikken som i dag avgjøres av rådmannen. Lægeforeningen retter sterk kritikk ikke bare mot kommuneoverlegen, men også mot kommunens topp-administrasjon. Nå vil det være fornuftig å ha en gjennomgang av hele saken. Har Lægeforeningen rett i sine beskyldninger bør det få konsekvenser også for toppadministrasjonen. Ikke minst har jo Tønsbergs Blad gjennom sine skriverier skapt en de facto situasjon som kommunen tvinges til å forholde seg til. Tønsbergs Blad har rett i at helsevesenet er avhengig av tillit. Det betyr at vi også må ha tillit til at konfidensielle opplysninger som vi gir til vår lege, ikke blir behandla slik som noen leger har behandla rapporten fra Helsetilsynet.
Tønsbergs Blads reportasjer om kommuneoverlegen har hatt en form slik at mange som har lest artiklene overfladisk, tror at det er en ny sak og at legen faktisk opererer som lege i dag . Det er jo feil. Dommen er ikke sonet, skriver Tønsbergs Blad. Nei, han har faktisk ikke fått noen dom fordi verken Politiet eller Helsetilsynet har funnet at han har gjort noe ulovlig.
Men han har gjort noe som er sterkt kritikkverdig, derfor har Helsetilsynet pålagt han begrensninger som gjør at han ikke lenger kan fungere som lege, men han kan være byråkrat som bruker sin legekompetanse.
Spørsmålet om hva slags tillit en kommuneoverlege trenger var ikke kontroversielt i 2003 da Helsetilsynet fattet sin beslutning. Saken kommer først opp når Tønsbergs Blad og legene pga andre konflikter, bestemmer seg for at legen må bort. Litt demagogisk kan man spørre: Ville det være bedre for tidligere ofre å møte legen i kassa på Rimi?
Som politikere får vi mange klager på Legevakta. I mange år har det vært konflikt omkring Legevakta hvor politikerne har ønsket et bedre tilbud for pasientene. Jeg tror at diskusjonen omkring slike konflikter og om tilliten til kommuneoverlegens praksis i dag, hadde tjent på å handle om disse forholdene.
Debatten om kommuneoverlegen tar av
Tønsbergs Blads oppslag om kommuneoverlegen ble fulgt opp av at legene angrep han for dårlige samarbeidsevner, manipulasjon etc. Nedenforstående innlegg sto i Tønsbergs Blad 12. desember:
Sortering av kortene
Jeg er svært glad for at tillitsvalgte Einar Walaker på vegne av Den norske Lægeforening nå beklager oppslaget i avisa 7.12. om kommuneoverlegen i Tønsberg. Walaker har tatt poenget fra fylkeslege Svein Lie om at legene nå må slutte å bruke konfidensielle dokumenter fra Helsetilsynet i arbeidskonflikten med Tønsberg kommune. At Walaker retter hard kritikk mot kommunen og kommuneoverlegen - det synes jeg er helt greit. Men Walaker er også direkte i sin kritikk mot Tønsbergs Blad når han skriver at en person fortjener en ny sjanse sjøl etter betydelige overtramp. Derfor kommenterer ikke Walaker i innlegget sitt saken fra 1999 som Tønsbergs Blad har gjort til en hovedsak. Det er bra. Vi kan altså være enige om at hensikten ikke helliger midlene - i motsetning til hva Tønsbergs Blad synes å mene.
KrFs Øyvind Oppegård går ut og mener at det er vanskelig å ha tillit til kommuneoverlegen. Men han slår samtidig fast at Tønsberg kommune ikke kan overprøve beslutningene i Helsetilsynet. Han støtter derfor SVs Inga Marte Thorkildsen som vil bringe saken på bordet til omsorgminister Brustad. Formålet er å få vurdert om Lov om helsepersonell er streng nok. Jeg er enig med Oppegård og min partifelle om at en slik vurdering er fornuftig. Men for å få til en slik vurdering var det helt unødvendig at Tønsbergs Blad siterte konfidensielle opplysninger kopla til en identifiserbar person.
Jeg konstaterer altså at Tønsbergs Blad får lite støtte til sin nye og tøffere tabloidjournalistikk. Avisa har lagt seg på en kontroversiell linje og bruker sterkere og sterkere ord ettersom de føler seg mer pressa inn i hjørnet. Det er en balansegang for pressa mellom personvern og åpen kritikk av identifiserbare personer. Grensa har vært på glid i retning av mer offentlighet. Men hittil ikke så langt at man siterer fra dokumenter som ikke er offentlige.
Som alle kommuner har også Tønsberg kjøreregler mellom administrasjon og politikere. Noen oppgaver er delegert til administrasjonen, andre vurderes som politiske. SV har ønsket at flere saker skal avgjøres av politikerne. Det gjelder blant annet innen personalpolitikken som i dag avgjøres av rådmannen. Lægeforeningen retter sterk kritikk ikke bare mot kommuneoverlegen, men også mot kommunens topp-administrasjon. Nå vil det være fornuftig å ha en gjennomgang av hele saken. Har Lægeforeningen rett i sine beskyldninger bør det få konsekvenser også for toppadministrasjonen. Ikke minst har jo Tønsbergs Blad gjennom sine skriverier skapt en de facto situasjon som kommunen tvinges til å forholde seg til. Tønsbergs Blad har rett i at helsevesenet er avhengig av tillit. Det betyr at vi også må ha tillit til at konfidensielle opplysninger som vi gir til vår lege, ikke blir behandla slik som noen leger har behandla rapporten fra Helsetilsynet.
Tønsbergs Blads reportasjer om kommuneoverlegen har hatt en form slik at mange som har lest artiklene overfladisk, tror at det er en ny sak og at legen faktisk opererer som lege i dag . Det er jo feil. Dommen er ikke sonet, skriver Tønsbergs Blad. Nei, han har faktisk ikke fått noen dom fordi verken Politiet eller Helsetilsynet har funnet at han har gjort noe ulovlig.
Men han har gjort noe som er sterkt kritikkverdig, derfor har Helsetilsynet pålagt han begrensninger som gjør at han ikke lenger kan fungere som lege, men han kan være byråkrat som bruker sin legekompetanse.
Spørsmålet om hva slags tillit en kommuneoverlege trenger var ikke kontroversielt i 2003 da Helsetilsynet fattet sin beslutning. Saken kommer først opp når Tønsbergs Blad og legene pga andre konflikter, bestemmer seg for at legen må bort. Litt demagogisk kan man spørre: Ville det være bedre for tidligere ofre å møte legen i kassa på Rimi?
Som politikere får vi mange klager på Legevakta. I mange år har det vært konflikt omkring Legevakta hvor politikerne har ønsket et bedre tilbud for pasientene. Jeg tror at diskusjonen omkring slike konflikter og om tilliten til kommuneoverlegens praksis i dag, hadde tjent på å handle om disse forholdene.
Sortering av kortene
Jeg er svært glad for at tillitsvalgte Einar Walaker på vegne av Den norske Lægeforening nå beklager oppslaget i avisa 7.12. om kommuneoverlegen i Tønsberg. Walaker har tatt poenget fra fylkeslege Svein Lie om at legene nå må slutte å bruke konfidensielle dokumenter fra Helsetilsynet i arbeidskonflikten med Tønsberg kommune. At Walaker retter hard kritikk mot kommunen og kommuneoverlegen - det synes jeg er helt greit. Men Walaker er også direkte i sin kritikk mot Tønsbergs Blad når han skriver at en person fortjener en ny sjanse sjøl etter betydelige overtramp. Derfor kommenterer ikke Walaker i innlegget sitt saken fra 1999 som Tønsbergs Blad har gjort til en hovedsak. Det er bra. Vi kan altså være enige om at hensikten ikke helliger midlene - i motsetning til hva Tønsbergs Blad synes å mene.
KrFs Øyvind Oppegård går ut og mener at det er vanskelig å ha tillit til kommuneoverlegen. Men han slår samtidig fast at Tønsberg kommune ikke kan overprøve beslutningene i Helsetilsynet. Han støtter derfor SVs Inga Marte Thorkildsen som vil bringe saken på bordet til omsorgminister Brustad. Formålet er å få vurdert om Lov om helsepersonell er streng nok. Jeg er enig med Oppegård og min partifelle om at en slik vurdering er fornuftig. Men for å få til en slik vurdering var det helt unødvendig at Tønsbergs Blad siterte konfidensielle opplysninger kopla til en identifiserbar person.
Jeg konstaterer altså at Tønsbergs Blad får lite støtte til sin nye og tøffere tabloidjournalistikk. Avisa har lagt seg på en kontroversiell linje og bruker sterkere og sterkere ord ettersom de føler seg mer pressa inn i hjørnet. Det er en balansegang for pressa mellom personvern og åpen kritikk av identifiserbare personer. Grensa har vært på glid i retning av mer offentlighet. Men hittil ikke så langt at man siterer fra dokumenter som ikke er offentlige.
Som alle kommuner har også Tønsberg kjøreregler mellom administrasjon og politikere. Noen oppgaver er delegert til administrasjonen, andre vurderes som politiske. SV har ønsket at flere saker skal avgjøres av politikerne. Det gjelder blant annet innen personalpolitikken som i dag avgjøres av rådmannen. Lægeforeningen retter sterk kritikk ikke bare mot kommuneoverlegen, men også mot kommunens topp-administrasjon. Nå vil det være fornuftig å ha en gjennomgang av hele saken. Har Lægeforeningen rett i sine beskyldninger bør det få konsekvenser også for toppadministrasjonen. Ikke minst har jo Tønsbergs Blad gjennom sine skriverier skapt en de facto situasjon som kommunen tvinges til å forholde seg til. Tønsbergs Blad har rett i at helsevesenet er avhengig av tillit. Det betyr at vi også må ha tillit til at konfidensielle opplysninger som vi gir til vår lege, ikke blir behandla slik som noen leger har behandla rapporten fra Helsetilsynet.
Tønsbergs Blads reportasjer om kommuneoverlegen har hatt en form slik at mange som har lest artiklene overfladisk, tror at det er en ny sak og at legen faktisk opererer som lege i dag . Det er jo feil. Dommen er ikke sonet, skriver Tønsbergs Blad. Nei, han har faktisk ikke fått noen dom fordi verken Politiet eller Helsetilsynet har funnet at han har gjort noe ulovlig.
Men han har gjort noe som er sterkt kritikkverdig, derfor har Helsetilsynet pålagt han begrensninger som gjør at han ikke lenger kan fungere som lege, men han kan være byråkrat som bruker sin legekompetanse.
Spørsmålet om hva slags tillit en kommuneoverlege trenger var ikke kontroversielt i 2003 da Helsetilsynet fattet sin beslutning. Saken kommer først opp når Tønsbergs Blad og legene pga andre konflikter, bestemmer seg for at legen må bort. Litt demagogisk kan man spørre: Ville det være bedre for tidligere ofre å møte legen i kassa på Rimi?
Som politikere får vi mange klager på Legevakta. I mange år har det vært konflikt omkring Legevakta hvor politikerne har ønsket et bedre tilbud for pasientene. Jeg tror at diskusjonen omkring slike konflikter og om tilliten til kommuneoverlegens praksis i dag, hadde tjent på å handle om disse forholdene.
Tønsbergs Blad og kommuneoverlegen
I begynnelsen av desember hadde Tønsbergs Blad et oppslag hvor de "avslørte" at kommuneoverlegen i Tønsberg hadde foretatt seg noe som hadde ført til at hans autorisasjon som lege ble begrenset. Jeg sendte nedenforstående til Tønsbergs Blad som publiserte dette 10. desember:
Maktmisbruk fra Tønsbergs Blad
Hensynet til ofrene må telle tyngst når det avdekkes overgrep. Dernest må vi hindre at overgrepene kan gjenta seg. Er det dette avisa oppnår når de forteller om kommuneoverlegen i Tønsberg? Eller blir det liggende nye ofre i veikanten der avisa kjører fram med sin nye journalistiske retning?
Tønsbergs Blad framstiller saken som om avisa kjemper en kamp for de undertrykte, mot en byråkratisk, politisk, ufølsom overmakt. Jeg mener at sannheten er helt motsatt. Dette er ikke gravende, undersøkende journalistikk som vi ser når avisa avdekker snusk og mulig korrupsjon i Tønsberg kommune. La oss se på fakta:
Kommuneoverlegen i Tønsberg har vært etterforsket av politiet for overgrep mot pasienter. Dette fant sted i 1999. Politiet fant ikke noe straffbart, men saken gikk videre til Helsetilsynet som vurderte saken etter Lov om Helsepersonell. Etter denne loven skal Helsetilsynet begjære legen påtalt hvis de finner noe de vurderer som straffbart. Det gjorde Helsetilsynet ikke, men de fant forhold som var sterkt kritikkverdige. De besluttet at legens autorisasjon skulle begrenses slik at han ikke skulle ha kontakt med pasienter.
Dermed besluttet Helsetilsynet at han kunne fortsette som kommuneoverlege. Etter min mening var det en beslutning som Tønsberg kommune hverken kunne eller burde overprøve. Tønsbergs Blad har sitert fra et dokument fra Helsetilsynet , som jeg ikke har lest og hellerb ikke har noe behov for å lese. Innholdet i brevet er heller ikke offentlig, bare konklusjonen som altså er at legen kan fortsette som kommuneoverlege der han ikke kommer i kontakt med pasienter.
Denne konklusjonen er Tønsbergs Blad uenig i. Avisa mener at legen har sluppet for lett. Han burde vært fratatt jobben. Hva slags jobb tenker Tønsbergs Blad at han kan ha? Tønsbergs Blad påtar seg rollen som den som straffer gjennom bruk av gapestokk, fordi avisa er uenig med Helsetilsynet og politiets konklusjoner. Dett er ikke en rettstat verdig. Da Helsetilsynet fattet sin beslutning for tre år siden, var den ikke kontroversiell. Den ble ikke en gang anket.
Jeg kan ikke med min beste forstand se at ofrene tjener på at Tønsbergs Blad har hengt ut kommuneoverlegen . Det viktigste for dem er å hindre at kommuneoverlegen kan komme i en situasjon hvor overgrep kan gjenta seg, og at de slipper å møte kommuneoverlegen hvis de ikke vil. En må kunne si dette uten å bli beskyldt for å ikke tenke på ofrene. En må kunne si dette uten at Tønsbergs Blad på lederplass fratar Tønsbergpolitikerne all ære som verdige til befolkningens tillit.
Det er ingen nyhet Tønsbergs Blad forteller om. Saken er tre år gammel. Grunnen til at dokumentet fra Helsetilsynet nå dukker opp nå, er at det blir brukt i en arbeidskonflikt mellom Tønsberg-legene og Tønsberg kommune. Tønsberg Blad opptrer som mikrofonstativ til en priviligert gruppe mennesker (slik avisa alltid har gjort - om jeg skulle legge meg på samme saklighetsnivå som Tønsbergs Blad!) Gjennom offentliggjøringa har legene håpet å sette kommuneoverlegen ut av spill, brutalt men effektivt!
Jeg er sterk tilhenger av at pasienter skal kunne få greie på begrensninger i autorisasjonen til en lege. Jeg mener også at man langt på vei skal ha krav på informasjon om bakgrunnen for begrensningen i autorisasjonen. Dette handler om pasientens mulighet til å ha tillit til sin lege. Men jeg kan ikke se at vi trenger å vite alt om bakgrunnen når personen det er snakk om allerde er fratatt retten til å være utøvende lege. Hevnen skal i Norge utføres av rettsvesenet, den tilligger ikke Tønsbergs Blad!
Tønsbergs Blad hevder i sin lederartikkel at jeg løper maktas ærend ved å være enig med ordfører og rådmann! Det er værre! Det var faktisk jeg som tok initativ til kontakt med media for å påpeke overgrepet fra Tønsbergs Blad sin side! Tønsbergs Blad var imidlertid ikke interessert i en slik vinkling. Kritiske uttalelser har derfor blitt publisert i NRK Vestfold. I denne saken burde det gi Tønsbergs Blad ettertanke at alle lokalpolitikere er enige!
Maktmisbruk fra Tønsbergs Blad
Hensynet til ofrene må telle tyngst når det avdekkes overgrep. Dernest må vi hindre at overgrepene kan gjenta seg. Er det dette avisa oppnår når de forteller om kommuneoverlegen i Tønsberg? Eller blir det liggende nye ofre i veikanten der avisa kjører fram med sin nye journalistiske retning?
Tønsbergs Blad framstiller saken som om avisa kjemper en kamp for de undertrykte, mot en byråkratisk, politisk, ufølsom overmakt. Jeg mener at sannheten er helt motsatt. Dette er ikke gravende, undersøkende journalistikk som vi ser når avisa avdekker snusk og mulig korrupsjon i Tønsberg kommune. La oss se på fakta:
Kommuneoverlegen i Tønsberg har vært etterforsket av politiet for overgrep mot pasienter. Dette fant sted i 1999. Politiet fant ikke noe straffbart, men saken gikk videre til Helsetilsynet som vurderte saken etter Lov om Helsepersonell. Etter denne loven skal Helsetilsynet begjære legen påtalt hvis de finner noe de vurderer som straffbart. Det gjorde Helsetilsynet ikke, men de fant forhold som var sterkt kritikkverdige. De besluttet at legens autorisasjon skulle begrenses slik at han ikke skulle ha kontakt med pasienter.
Dermed besluttet Helsetilsynet at han kunne fortsette som kommuneoverlege. Etter min mening var det en beslutning som Tønsberg kommune hverken kunne eller burde overprøve. Tønsbergs Blad har sitert fra et dokument fra Helsetilsynet , som jeg ikke har lest og hellerb ikke har noe behov for å lese. Innholdet i brevet er heller ikke offentlig, bare konklusjonen som altså er at legen kan fortsette som kommuneoverlege der han ikke kommer i kontakt med pasienter.
Denne konklusjonen er Tønsbergs Blad uenig i. Avisa mener at legen har sluppet for lett. Han burde vært fratatt jobben. Hva slags jobb tenker Tønsbergs Blad at han kan ha? Tønsbergs Blad påtar seg rollen som den som straffer gjennom bruk av gapestokk, fordi avisa er uenig med Helsetilsynet og politiets konklusjoner. Dett er ikke en rettstat verdig. Da Helsetilsynet fattet sin beslutning for tre år siden, var den ikke kontroversiell. Den ble ikke en gang anket.
Jeg kan ikke med min beste forstand se at ofrene tjener på at Tønsbergs Blad har hengt ut kommuneoverlegen . Det viktigste for dem er å hindre at kommuneoverlegen kan komme i en situasjon hvor overgrep kan gjenta seg, og at de slipper å møte kommuneoverlegen hvis de ikke vil. En må kunne si dette uten å bli beskyldt for å ikke tenke på ofrene. En må kunne si dette uten at Tønsbergs Blad på lederplass fratar Tønsbergpolitikerne all ære som verdige til befolkningens tillit.
Det er ingen nyhet Tønsbergs Blad forteller om. Saken er tre år gammel. Grunnen til at dokumentet fra Helsetilsynet nå dukker opp nå, er at det blir brukt i en arbeidskonflikt mellom Tønsberg-legene og Tønsberg kommune. Tønsberg Blad opptrer som mikrofonstativ til en priviligert gruppe mennesker (slik avisa alltid har gjort - om jeg skulle legge meg på samme saklighetsnivå som Tønsbergs Blad!) Gjennom offentliggjøringa har legene håpet å sette kommuneoverlegen ut av spill, brutalt men effektivt!
Jeg er sterk tilhenger av at pasienter skal kunne få greie på begrensninger i autorisasjonen til en lege. Jeg mener også at man langt på vei skal ha krav på informasjon om bakgrunnen for begrensningen i autorisasjonen. Dette handler om pasientens mulighet til å ha tillit til sin lege. Men jeg kan ikke se at vi trenger å vite alt om bakgrunnen når personen det er snakk om allerde er fratatt retten til å være utøvende lege. Hevnen skal i Norge utføres av rettsvesenet, den tilligger ikke Tønsbergs Blad!
Tønsbergs Blad hevder i sin lederartikkel at jeg løper maktas ærend ved å være enig med ordfører og rådmann! Det er værre! Det var faktisk jeg som tok initativ til kontakt med media for å påpeke overgrepet fra Tønsbergs Blad sin side! Tønsbergs Blad var imidlertid ikke interessert i en slik vinkling. Kritiske uttalelser har derfor blitt publisert i NRK Vestfold. I denne saken burde det gi Tønsbergs Blad ettertanke at alle lokalpolitikere er enige!
Vestfoldbanen på sporet igjen
Stortingets transportkomite skriver i sin merknad til statsbudsjettet at traseen Barkåker-Tønsberg må bygges. Samferdselsminister Navarsete understreker at det ikke er noen uenighet om traseer på Vestfoldbanen. Nedenforstående har stått som kronikker i Vestfoldavisene:
Vestfoldbanen på sporet igjen!
Ved stortingsvalget gikk Vestfold SV høyt på banen og lovet igangsetting av utbygging av Vestfoldbanen. Vi lovte at vi ikke ville la vår egen regjering dø i synden hvis også de sviktet Vestfoldbanen. Derfor er det med stor tilfredshet vi nå kan slå fast at utbyggingsplanene er på sporet igjen.
Det blir utbygging av dobbeltspor Barkåker-Tønsberg likevel. Arbeidet vil starte allerede neste år med grunnerverv, forberedelser og planjusteringer. Dette blir slått fast i komitemerknadene som Transportkomiteen på Stortinget avga 5. desember. Bare Fremskrittspartiet og Venstre er i mot.
Skuffelsen var stor i AP og SV i Vestfold da Statsbudsjettet ble lagt fram i oktober uten penger til oppstart på Vestfoldbanen. At budsjettet ellers innebar tidenes største jernbanesatsing bidro ikke til å mildne gemyttet. Tida etterpå er brukt til intensivt arbeid mot egne partigrupper, stortingsfraksjoner og regjering. Transportkomiteens merknad er en viktig etappeseier som viser at utbyggingsplanene er på sporet igjen.
Planene om utbygging av dobbeltspor Barkåker-Tønsberg er ti år gamle til neste år. Da går ekspropriasjonstillatelsen ut. Hvis det ikke da foretas grunnerverv vil det bli nødvendig å ta ekspropriasjonssaken opp på nytt. Det kunne innebære at hele planen ble lagt til side og at de over 50 millionene som til nå er brukt til planlegging, være bortkastet. Samtidig ville de samlede planene for fornying av Vestfoldbanen bli satt mange år tilbake.
Vestfold fylkeskommune har stått samla bak planene om utbygging Barkåker-Tønsberg. Men det har vært krefter som har ønsket å så tvil om prosjektet. Vestfold Senterparti gikk ut tidligere i år mot planene. Det skapte tvil om hvorvidt SP-statsråd Navarsete også var mot planene. Navarsete skrev i november i et brev til regjeringsfraksjonen i Transportkomiteen at det var strid omkring Barkåker-parsellen. I brevet pekte hun på at Tønsbergs Blad hadde gått mot utbygginga! Det er derfor en viktig seier når et nesten samla Stortingsmiljø slår fast at "videre utbygging av jernbanen til dobbeltspor gjennom Vestfold skal skje med strekningen Barkåker-Tønsberg som første prosjekt." De som nå står igjen som motstandere er Fremskrittspartiet som aldri har kjempet for toget, og Venstre som er nyttige idioter for jernbanemotstanderne! De vil ta opp igjen planleggingen av traseer som er forkastet for mange år siden!
Utbygginga av Vestfoldbanen er blitt utsatt før. Under både de tidligere borgerlige og sosialdemokratiske regjeringene var statsbudsjettet en gjentagende skuffelse over manglende satsing på Vestfoldbanen. Ved dette stortingsvalget gikk SV høyt på banen og lovet utbygging. Vi lovte at vi ikke ville la vår egen regjering dø i synden hvis også de sviktet Vestfoldbanen. Derfor er det med stor tilfredshet vi nå kan slå fast at utbyggingsplanene er på sporet igjen. Jernbaneverket har fått penger til det arbeidet som skal utføres i 2007 på strekningen Barkåker-Tønsberg. Neste etappeseier er å sikre full fart på utbygginga fra neste årsskifte!
Vestfoldbanen på sporet igjen!
Ved stortingsvalget gikk Vestfold SV høyt på banen og lovet igangsetting av utbygging av Vestfoldbanen. Vi lovte at vi ikke ville la vår egen regjering dø i synden hvis også de sviktet Vestfoldbanen. Derfor er det med stor tilfredshet vi nå kan slå fast at utbyggingsplanene er på sporet igjen.
Det blir utbygging av dobbeltspor Barkåker-Tønsberg likevel. Arbeidet vil starte allerede neste år med grunnerverv, forberedelser og planjusteringer. Dette blir slått fast i komitemerknadene som Transportkomiteen på Stortinget avga 5. desember. Bare Fremskrittspartiet og Venstre er i mot.
Skuffelsen var stor i AP og SV i Vestfold da Statsbudsjettet ble lagt fram i oktober uten penger til oppstart på Vestfoldbanen. At budsjettet ellers innebar tidenes største jernbanesatsing bidro ikke til å mildne gemyttet. Tida etterpå er brukt til intensivt arbeid mot egne partigrupper, stortingsfraksjoner og regjering. Transportkomiteens merknad er en viktig etappeseier som viser at utbyggingsplanene er på sporet igjen.
Planene om utbygging av dobbeltspor Barkåker-Tønsberg er ti år gamle til neste år. Da går ekspropriasjonstillatelsen ut. Hvis det ikke da foretas grunnerverv vil det bli nødvendig å ta ekspropriasjonssaken opp på nytt. Det kunne innebære at hele planen ble lagt til side og at de over 50 millionene som til nå er brukt til planlegging, være bortkastet. Samtidig ville de samlede planene for fornying av Vestfoldbanen bli satt mange år tilbake.
Vestfold fylkeskommune har stått samla bak planene om utbygging Barkåker-Tønsberg. Men det har vært krefter som har ønsket å så tvil om prosjektet. Vestfold Senterparti gikk ut tidligere i år mot planene. Det skapte tvil om hvorvidt SP-statsråd Navarsete også var mot planene. Navarsete skrev i november i et brev til regjeringsfraksjonen i Transportkomiteen at det var strid omkring Barkåker-parsellen. I brevet pekte hun på at Tønsbergs Blad hadde gått mot utbygginga! Det er derfor en viktig seier når et nesten samla Stortingsmiljø slår fast at "videre utbygging av jernbanen til dobbeltspor gjennom Vestfold skal skje med strekningen Barkåker-Tønsberg som første prosjekt." De som nå står igjen som motstandere er Fremskrittspartiet som aldri har kjempet for toget, og Venstre som er nyttige idioter for jernbanemotstanderne! De vil ta opp igjen planleggingen av traseer som er forkastet for mange år siden!
Utbygginga av Vestfoldbanen er blitt utsatt før. Under både de tidligere borgerlige og sosialdemokratiske regjeringene var statsbudsjettet en gjentagende skuffelse over manglende satsing på Vestfoldbanen. Ved dette stortingsvalget gikk SV høyt på banen og lovet utbygging. Vi lovte at vi ikke ville la vår egen regjering dø i synden hvis også de sviktet Vestfoldbanen. Derfor er det med stor tilfredshet vi nå kan slå fast at utbyggingsplanene er på sporet igjen. Jernbaneverket har fått penger til det arbeidet som skal utføres i 2007 på strekningen Barkåker-Tønsberg. Neste etappeseier er å sikre full fart på utbygginga fra neste årsskifte!
Abonner på:
Innlegg (Atom)