Politikerne må ta tilbake makta i kommunen

Av Lars Egeland, gruppeleder for SV i Tønsberg bystyre

I vinter rettet SV søkelyset på at mange saker ikke kom til politisk behandling, men ble avgjort av rådmannen. Det ser ut til at det er bred enighet om at det trengs en vitalisering av de politiske utvalgene som stadig oftere må avlyses på grunn av mangel på saker. Tønsbergs politikere diskuterer nå hvilke grep som skal settes inn. Er det nok med programerklæringer eller er det nødvendig med å gjøre endringer i styringssystem og administrativ organisering?

SV tror det siste. Politikerne må ta tilbake makta i kommunen. Det er de som velges og som kan straffes av folket i valg, ikke byråkrater eller private eller kommunale firmaer og styremedlemmer.

Den manglende politiske styringa er resultat av en ønsket politikk. Det er uttrykk for en ideologi som blir kalt New public management (NPM) som har som sitt underliggende premiss at demokrati er dyrt, tungvindt og lite brukervennlig. Nå ser det ut som om denne trenden heldigvis er i tilbakegang. Men kanskje vil den finne sine siste forsvarere blant alliansen av effektivitetsorienterte byråkrater og næringslivsorienterte FrP-ere?

SV kommer nå med innspill til endringer i kommunens delegasjonsreglement. Vi tror at det er nødvendig å trekke tilbake de brede fullmaktene som rådmannen har fått. New public-management–tankegangen er at kommunens politikere bare skal forholde seg til rådmannen. Politikerne har ikke lov å innhente informasjon eller forholde seg til andre ansatte. Rådmannens rolle må endres fra å være en trang trakt fra politikerne inn til administrasjonen, til å få som sin hovedoppgave å se helheten i den kommunale og samspillet med politisk ledelse.

Et utslag av prinsippet om at politikerne ”bare skal se rådmannen” er at han har anledning til å gjøre om kommunens organisasjon uten at politikerne tas med på råd. Det er en delegert fullmakt som bør trekkes tilbake. Politikernes rolle i personal- og arbeidsgiverpolitikken må styrkes. Organisering påvirker tjenesten til innbyggernes og er således en politisk sak. Når makta er tatt igjen på dette området, foreslår SV at vi omorganiserer ledelsen ved at kommunaldirektør-stillingene fjernes. I stedet bør det opprettes seksjonsledere som kan forholde seg til de politiske utvalgene og som leder sine virksomheter. Hvilke seksjonsledere vi skal ha må bli gjenstand for en politisk sak, men vi vet at vi vil ha igjen et eget kulturkontor med en seksjonsleder.

I dag har rådmannen en generell fullmakt til å behandle kurante saker. Saker av prinsipiell betydning skal til politisk behandling. Erfaringa har vist at det i høyeste grad er en politisk vurdering hva som er kurant og hva som er prinsipielt. Det har vi sett gang på gang når rådmannen har gjort avtale om kjøp av biler, mens vi i SV gjerne ville ha et slikt spørsmål til politisk behandling slik at vi kunne få vurdert kjølp av el- eller gass-bil. Dette er en delegering som vi vil ha bort. Det skal sies eksplisitt hva som betraktes som kurante saker.

Den største forskjellen mellom tidligere tiders sakskart og dagens, er nok mangelen på utredningskompetanse for politikerne. New public management-fokuset har gjort at man har rasjonalisert bort de som skulle kunne utrede en sak og levere premisser for styring til politikerne. Rasjonaliseringa har gått så langt at det ikke finnes støtteapparat for politikerne. Ordføreren har ingen til å hjelpe til med avtalebøker, svare på henvendelser. Han har ikke en time sekretærhjelp – men må henvende seg til rådmannen og hans stab hvis han har behov for hjelp. Dette er også et misforhold mellom politikk og administrasjon som må rettes.

En siste årsak til manglende politisk styring er pulveriseringa av makt til ulike kommunale selskaper. Et eksempel er Tønsberg Utvikling som er en bedrift igangsaatt av kommunen, men som nå har overtatt ansvar for byutvikling og næringsutvikling. Oppgaver som burde være helt sentrale for planutvalg og bystyre! Liknende ser vi i form av selskapene Tønsberg Parkering, Tønsberg Eiendom osv.