Et år med rød-grønn regjering

Kronikk sendt Vestfold-avisene

Av Lars Egeland, Vestfold SV

Det har gått et år siden vi fikk vår første rød-grønne regjering, den første flertallsregjeringa på over 20 år. Det kan sies mye om regjeringa og det blir da også gjort. Men det er den beste regjeringa vi har hatt på svært, svært lenge. Så lenge at det er mer et spørsmål for historikerne enn for de aktive politikerne å krangle om.

At det er en flertallsregjering, endrer det politiske fokuset. Det er ikke så spennende lenger hva opposisjonen mener. Da er det viktigere for pressa å skrive om diskusjonene innad i flertallspartiene. For å komme til orde må Erna, Siv, Høybråten og Sponheim rope høyere og høyere, og framstå som stadig mer ”sjokkerte og rystede” over regjeringa.

De som trodde at en flertallsregjering skulle bety slutten på politisk debatt, tok heldigvis feil. Mediebildet har tillegg endra seg slik at debatter som for 20 år siden kunne holdes lukket innenfor partiene, nå er gjenstand for helsides avisreportasjer. Det er også et framskritt, sjøl om det kan synes slitsomt for de som trodde at en flertallsregjering skulle bety ro i avisspaltene. Men journalistene må jo skrive litt om noen annet enn sport også.

Opposisjonens viktigste strategi er å angripe regjeringa for kaos og krangel. Så også med Rolf Hansen fra Vestfold Unge Høyre: Regjeringa vingler og har i tillegg lagt fram et statsbudsjett som favoriserer enkelte sektorer, skriver han. Å favorisere enkelte sektorer er et annet uttrykk for å gjøre det motsatte av å vingle, nemlig å foreta klare politiske prioriteringer. Det er det regjeringa gjør når den styrker barnehagene, kommunene, samferdselssektoren. Men uansett hva regjeringa gjør er det altså galt.

Det skal ikke stikkes under en stol at det også finnes velgere som er skuffa. Forventningene til den nye regjeringa var store. Mange er utålmodige. De vil ha mer av den nye kursen som regjeringa har begynt på. De vil ha sterkere beskatning av de rikeste. De vil ha CO2 rensing hurtigere på plass på Mongstad enn regjeringa foreslår. Regjeringa må se på denne utålmodigheten som en styrke. Når regjeringa tar klare venstreorienterte politiske valg – slik som i spørsmålet om soldater til Sør-Afghanistan – får den folket med seg! At Siv og Erna blir gretne er ikke et tegn på at regjeringa har gal politikk, snarere det motsatte!

Men regjeringa leverer. Men ikke alt kan skje første året. Som representant for det som i mange år ble kalt barnehagepartiet – SV – er vi stolte over at det nå blir full barnehagedekning. Nesten alle kommuner når dette målet i 2007 – dessverre er det noen Høyre og FrP-styrte kommuner som svikter. Tønsberg kan bli en av dem. Regjeringa styrker barnehagebudsjettet med uhørte 18 %. Neste år vil det bli bygd over 20.000 nye barnehageplasser – mer enn noen gang tidligere. Løftet om makspris er ikke glemt, - så snart det er full dekning vil prisene bli senka. Om det ikke skjer i 2007 så vil det skje i regjeringas fireårsperiode!

Regjeringa har vært ærlig og sagt at man ikke bare har kunnet foreslå påplussinger i statsbudsjettene. Et av kuttene som har fått kritikk er nedskjæringene i universitet og høgskoler med 1 %. Men disse institusjonene har mye penger ”på bok”. Det er midler som man må forvente at de bruker før de ber om økte bevilgninger.

Det har også vært misforståelser når det gjelder forskningsbevilgningene. Det er en stor økning som er foreslått, men mindre enn planlagt. Men samtidig har en annen forutsetning for norsk forskningspolitikk sviktet: Det private næringslivets bidrag går faktisk ned, næringslivet holder ikke sin del av avtalen! Dette har regjeringa nå varslet at de vil gripe fatt i. Det varsles derfor ikke noe hvileskjær, men snarere en opprydding!